Virtuelle laboratorier og digitale tvillinger.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 8 September 2019. Oppdatert 15 Oktober 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Hva er digitale tvillinger?

De fleste vet hva nanoteknologi er, men hva er virtuelle laboratorier og digitale tvillinger? Gartner definerer digitale tvillinger som:

a software design pattern that represents a physical object with the objective of understanding the asset’s state, responding to changes, improving business operations and adding value.

Virtuelle laboratorier, en digital tvilling til et reelt laboratorium, kan betraktes som digitale tvillinger. I virtuelle lavboratorier kan man operere på molekylnivå. Dette kan komme til å revolusjonere nanoteknologi, medisin og andre fagfelt. Virtuelt vil man kunne manipulere virus og DNA molekyler. Man operer dermed i denne tivlling virkeligheten på et nivå man ikke er i stand til å operere i den fysiske virkeligheten.

Og Norge er med.

Jeg er med i en rekke MeetUp grupper, der man blir orientert om teknologiske trender, mingler, treffer nye mennesker og bygger nettverk. Det virker som om media ikke følger med i timen. Ihvertfall er deltagelsen på noen av disse samlingene små og jeg savner personer fra media og itselskaper. Dette

Our focus last time was virtual labs offering 3D VR simulation and manipulation of molecules, enabled by modern cloud infrastructures with super-computer performance characteristics. Such high-performance infrastructures are necessary when one starts to simulate thousands and millions of interacting atoms so as to see the characteristics of Nano-structures, as was demonstrated during the symposium.

var tema på en samling sommeren 2019. Så vil du være med så heng på eller heng med folkene som leverer morgendagens digitale løsninger.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Dataøkonomien og kunstig intelligens.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 8 Juli 2019. Under arbeide.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Data er blodet til kunstig intelligens.

Uten blodtilførsel til vår hjerne og hjerte dør vi. Uten data lever ikke kunstig intelligens. Vi kunne like gjerne skrevet det nevrale eller radiale basis nettverket. De som har lest min cand scientoppgave i matematikk fra 1996 (jfr første artikkel på dette nettstedet) forstår det. De forstår også at kunstig intelligens nøster andre (statistiske) metoder. Vi kunne også skrevet utvidet intelligens eller computational rationality i stedet for kunstig intelligens. Mer presist kunne vi skrevet maskinlæring eller dyp læring. Vi kunne vært enda mer presis og skrevet at uten data kan vi ikke trene, teste og benytte konvolusjons, tilstandsløse ("spiking") , gan (generative adversarial network) eller hybride (kunstig intelligens + genetiske algoritmer og uskarp logikk) metoder. Så når vi skrieve om kunstig intelligens, mener vi på dette nettstedet matematiske metoder, mer presist algoritmer som lærer av data og noen ganger oppdaterer seg selv med nye data. Når antall datapunkter går mot uendelig, blir presisjonen i nettet tilnærmet lik 100 prosent.

Dagens næringsliv skriver i disse dager om at der er to typer kunstig intelligens, svak og sterk kunstig intelligens. Er det nye typer vaskemiddel, villedende veiledende reklame eller uvitenhet. Et bedre skille er vel snever, generell og super kunstig intelligens. Alt dette har vi skrevet om for en tid tilbake. Man kan endog hevde et der er en fjerde type kunstig intelligens, symbiosen mellom menneskelig og kunstig intelligens.

Elon Musk skal i dag tirsdag 16 juli 2019 på dagen 50 år etter amerikanernes månelanding i følge en melding på twitter, forklare hva hans selskap NeuraLink har jobbet med de siste to årene. I følge ryktene dreier det seg om hvordan man kobler hjernen til en datamaskin, jfr de semantiske lenkene i artikkele med overskrift "Kunstig intelligens redder liv":

We think Neuralink, which develops brain-machine interfaces, is recording from the neurons of monkeys as a stepping stone toward humans.

Kilde: MIT Technology Review.

Man spekulerer blant annet på om man kan bruke denne teknologien til å reetablere minnet til personer som har fått slag og om teknologien vil føre til at man unngår (tek singulariteten) at kunstig intelligens som lærer kunstig intelligens, såkalt super kunstig intelligens, ikke "overtar verden" og ser på oss som vi i dag ser på apekatter. For øvrig viser forskning at de som vet minst om kunstig intelligens frykter teknologien mest.

Den nye eller den siste olje?

Ovenfor har vi skrevet at data er blodet til kunstig intellligens, mens andre hevder at data er den nye oljen. De som har sett NrK dokumentaren Vikinger mot ulver - slaget om finans fikk gjerne med seg utsagnet om at det blir ikke noe gjennombrudd for fornybar energi før oljefeltene i Saudi Arabia er tomme, og det er de ikke på lenge. Jeg har ofte tenkt det samme. Man kan ta fly til kostbare miljøkonferanser uten skam? I går ble begrepet båtskam lansert. Er det ikke en skam at barn ikke lærer å seile og at der ikke er subsidier på store seilbåter?

Den virkelig store skammen er at politikere og vitenskapsmenn ikke allerede på 1970 tallet lyttet til vitenskapsmenn som den kjente svenske professororen, plantefysiologen og næringsmiddelforskeren Georg Borgstrøm som skrev boken Fem over 12. Mange av de politikerne kan ikke stilles for retten i dag, da mange av dem ikke lever. Vil de politikerne som lever i dag kunne stilles for retten når de som i dag er unge får makt? Vil ledende oljeselskaper kunne trekkes for retten fordi de har bidratt til å ødelegge kloden eller er det politikernes ansvar? Vil fondsforvaltere kunne stilles for retten fordi de ikke foretok grønne etiske investeringer, eller er det myndigheter i ulike land som legger rammene for hvilke investeringer som kan foretas? Noen mener det bare er tidsspørsmål før stater og internasjonalse selskaper trekkes for retten fordi de overså varsellampene som hadde blinket rødt i årtier. Hadde global oppvarming vært et problem i dag om vi hadde lyttet til vitenskapsmenn som Borgstrøm?

Vi ser uansvarlige (inntil det motsatte er bevist) partier som Nei Til Mer Bompenger bli etablert. Har du som leser denne korte artikkelen tenkt over hva det egentlig innebærer? Er ikke det en overføring fra fremtidige generasjoner til dagens bilister? Er Nei Til Mer Bompenger et ansvarlig parti som ikke vil trekke enda mer på oljefondet enn dagens regjering? Vil de ha et enda større sugerør ned i oljefondet? Med sjefspyroman Carl I Hagen, som vil bruke 100 milliarder av oljefondet til å slette bompengegjeld i spissen, bæres det bensin til bålet som fyrer opp under en allerede altfor ekspansiv økonomisk politikk med de konsekvenser det har for rentebane og statsfinanser.

Måten vi betaler for veibygging her til lands, er moden for skraphaugen skriver Vg og rundt i landet vokser motstanden mot bompenger. Måten vi generelt betaler for veibygging er muligens moden for skraphaugen (jfr også neste artikkel om grønne byer og kunstig intelligens), men vel ikke at bruker betaler for en tunell og en bro og at forurenser betaler inn i en by. Prisen for forurensninger er mest sannynlig for lav når alle eksternaliteter bilen påfører miljøet i form av dødsulykker, støy, trengsel, kø, svevestøv og CO2 utslipp inkluderes i et kost nytte regnskap.

"Life After Google: The Fall of Big Data and the Rise of the Blockchain Economy" er tittelen på en av bøkene i litterarurreferansene. Er det like sikkert når man begynner å forske på den CO2 mengden som slippes ut fra teknologier som lever på blokkjeden?

Så et provoserende spørsmål på slutten av dette avsnittet: Er der nok fossilt brennstoff i jordens reservoirer om man fanger nok CO2 ved å gjenvinne regnskog (som vokser raskest), plante annen skog i alle land som har arealer til det og øke og aksellerere bruken av tre som bygningsmateriale? Kan det endog tenkes at der kan bli mindre CO2 i atmosfæren enn det var før den industrielle revolusjon om man bruker naturen til å fange CO2 for oss, samtidig som økonomier tranformeres (gjerne hjulpet av et effektivt finansmarked) til bærekraftige grønne, basert på fornybar energi. Der ligger et stort potensiale i grønne, smarte byer (jfr neste artikkel) og kortreist mat. Jeg har ikke datakraft til å utføre disse beregningene, men kanskje Fns klimapanel og andre forskere kan svare på spørsmålet.

Så vi foretrekker heller å fokusere på at data er blodet til kunstig intelligens enn den nye olje. Kan hende ligger noe av løsningen i å få Saudi Arabia og andre oljeproduserende land til å transformere sin ørken, savnner, stepper og tobakksareaker etc til skog, eller betale en progressiv skatt på utvinning av olje som går til skogplanting verden over. Det enkle er ofte det beste. Undervrudre ikke prismekanismen, produskjsonsskatt og avgifter som øker overproposjonalt (progressivt) med økende produksjonsvolum. Er det en politisk beslutningskrise eller en global miljøkrise. Det er snart 50 år siden boken Fem over 12 ble publisert. Det er (den politiske viljen) som teller, den frigjør eller den feller. Kan det tenkes at cryptoanarkiet seirer og de som har valgt folket, via desentrale beslutninger sparker politikere og det vorsker frem et styre basert på, ja du gjettet riktig, smarte kontrakter og blokkjeden der kunstig intelligens er et sentralt hjelpemiddel. Noen mener på alvor at det ikke er noe i veien for at den densentraliserte bedrift og det desentraliserte parlament drives av kunstig intelligens. Jo mindre man vet, jo mer frykter man som kjent kunstig intelligens.

De nye metrikkene er Exabyte og Zettabyte og Yottabyte er like rundt hjørnet.

Har du som forfatteren av denne maskinen jobbet med informasjonsvitenskap og datalagring siden steinalderen, dvs 1970 årene, vet du nok hva en byte, kilobyte, megabyte og gigabyte er. Jeg glemmer ikke da jeg hadde fått tildelt noen terabyte på en IBM stormaskin for å jobbe med Norges Bansk konjunkturdatabase som nå er tilgjengelig på intertnett. Jeg tenkte at den lagrignskapasiteten måtte holde i uoverskuelig fremtid. I dag kan man kjøpe personlige datamaskiner med 2 Tb minne og titalls terabyte lagring. Smarttelefonen din har like stor lagringskapasitet som en IBM stormaskin fra 1950 årene. Barn og ungdommer som vokser opp i dag har kanskje ikke hørt om megabyte, langt mindre kilobyte. Da jeg kom fra universitetet i Oslo i 1984 etter å ha tatt et kurs i kybernetikk, fikk jeg den første personlige datamaskinen, en IBM AT med 25 megabyte lagring.

Glem megabyte, glem gigabyte, glem terabyte og snart kan du som jobber med løsninger for smarte byer glemme petabyte lagring. En gjennomsnittlig smart by (hva nå det er) vil daglig lagre omtrent 250 petabyte (1000 Tb) data. Det er en Exabyte (1000 Pb) på 4 dager og en Zettabyte (1000 Eb) på 4000 dager, dvs. nesten 11 år. For et land med mange byer og etter noen 10år snakker man fort om Yottabyte (1000 Zb) lagring.

De nye næringene og den nye næringsstrukturen.

rand

Det vil gå med flere bedrifter og næringer som med den stolte seilskuten vist på bildet nedenfor som slepes til opphugging av et dampskip.

The painting depicts the 98-gun HMS Temeraire, one of the last second-rate ships of the line to have played a distinguished role in the Battle of Trafalgar, being towed by a paddle-wheel steam tug towards its final berth in Rotherhithe in south-east London in 1838 to be broken up for scrap.

Stolt seilskute taues til opphugging av dampskip

Kilde: Wikipedia: The Fighting Temeraire, oil painting by the English artist Joseph Mallord William Turner

Egentlig er det tragisk at vi gikk bort fra seiskutene. Skip drevet av solenergi, havstrømmer og vind er er det vi kunne kalle hybride seilskip eller seilskuter om du foretrekket det ordet. Allerede på 1920 tallet kjente man teknologien bak rotorseil (se videoen nedenfor). Man snakker også om E-skip. Forestill deg et containerskip, som drives av gigantiseke batterier som lades av vind, solenergi og kraften i bølgene som treffes skipssiden. Det trenger ikke være tradisjonelle seil men roterende sylindriske seil som vist i videoen:

Slike hybride skip som kun drives av fornybar enerig vil ha minimale (ideelt sett null) utslipp av CO2. Skipet blir er lite kraftverk som vil kunne produsere all den eneergien som trengs for å drive skipet. Dekket kan dekkes av helautomatiske solcellepaneler som styres over skipet når det er fullastet. Riktig effektive helautomatiske solcellepanel kan endog skyves bort der skipet lastes, men dekke dekket der man ikke arbeider.

Kan vi om noen år se det motsatte av bildet i vist ovenfor, nemlig E-skip som frakter skip drevet av fossilt brennstoff til opphugging? Du skal ikke ha bodd lenge ved kysten på Vestlandet før du vet hvilke krefter der er i vind og bølger. Bølgeenergien som treffer skutesiden og baugen kan fanges på ulike måter.

Vil E-skipene kunne gjøres så effektive at de fanger opp overskuddsenmergi som leveres når de kommer til land? Man trenger ikke ha hovedfagskurs i ikkelineære partielle differensialligninger (sjokkbølger og reaksjonsdiffusjonsligninger) for å forstå hvilke enorme krefter som finnes i bølger.

Er det mulig med dagens eller morgensdagens teknologi å konstruere turbiner som fanger bølgeenergien? Rotorene som fanger energin kan være justerbare slik at de sitter over vannlinjen selv når skipet er fullastet. Som energi og skipsfartsnasjon bør Norge kjenne sin besøkelsestid og satse på denne teknologine som finstryres av kunstig intelligens. Der ligger med andre ord et potensiale i at store havgående skip blir kraftverk som også tjener penger på å levere overskuddsenegi når skipene laster og losser tradisjonell last. Skipsengeniør var en gang et svært attraktivt studium på NTH nå NTNU. Det er kanskje på tide at den utdannelsen får fornyet oppmerksomhet og fokus for ikke å si energi.

Arbeidsledighet eller nye krav til kunnskaper og kompetanse.

Den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å følge med. Vi er i siste halvdel av 2019 og søker du på YouTube på uttrykk som:

  • new tech trends
  • new tech trends + årstall
  • ces.tech
  • ces asia
  • trending technology
  • trending technology 2020

så får du en ide om hvilken (it) utdannelse det kan være smart å satse på og hvilke jobber som tilbys i fremtiden. Begynner du søket med green vil Google suggest eller YouTube suggest foreslå relevante temaer for deg. Er du mer prisis og søker på

  • green economy
  • green energy
  • green cities
  • greening the desert
  • sustainable living
  • sustainable cities

er det bare å lene seg tibake og plukke ut temaer som interesserer deg. Er du flink til egenutdanning, kan du kanskje være lærer for læreren din. Har han stort ego, vil han sikkert overse deg. På Nasjonalbiblioteket kan du lese eldre bøker som er relevante i dag. Søk for eksempel på

  • primærnæringene
  • vannkraft
  • landbruk
  • jordbruk
  • skogbruk
  • fiskeriene
  • miljø
  • fremtiden i våre hender
  • kampen om havet
  • det er oslo som ligger avsides

så finner du fort eviggrønn litteratur som er like aktuell i dag som den gang den ble skrevet. Det er ikke mangel på informasjon, men kanskje mangel på gode veiledere til å skredersy litteratursøket for deg.

Mange av fremtidens jobber er grønne. Noen krever it kompetanse, andre fantasi og kreativtet. Et kjent slagord sier at vi ikke kan leve av å klippe hverandre, men vi kan leve av å klippe utlendinger. Muligens vil roboter drevet av kunstig intelligens klippe oss om noen år, men noen vil ha en menneskelig (sær)behandling som roboter ikke kan gi.

Sopp og planter kan være dødelig giftige. Der er en digital soppkontroll utviklet som en app. Stoler du på den, eller vil du gå til en soppkontrollør som også kan lukte på soppen? Noen dødelig giftige sopper smaker godt og en liten bit er nok til at du dør av soppforgifting. Når jeg hører noen sier at de har lært av soppeksperter at de skal smake på soppen for å avgjøre om den er spselig, blir jeg vettskremt. Jeg kjenner den såkalte kremleregelen, men vil ikke forklare den for deg ettersom den tydeligvis er generalisert til å gjelde alle sopper. Jeg blir også skremt når jeg i 2019 kan lese på nettet at det bare er skivesopper som er dødelig giftige. Hva med sandmorkel og satansopp som ikke er funnet i Norge, men i våre naboland. Begge er dødelig giftige og satansoppen kan dukke opp her. Digital soppkontroll appen og gamle soppbøker må du ikke stole på. Du skal heller ikke stole på alt du finner om sopp på nettet.

Er du soppsanker, kjenner du kanskje skjellpiggsoppen som i eldre soppbøker ikke er særlig påaktet som matsopp, mens itelienerne liker den (er det furu eller gran?). Visste du imidlertid at der er to typer, hvor den ene vokser under gran (granskjellpiggsopp) og den andre vokser under furu (furuskjellpiggsopp) hvor den siste regnes om spiselig, mens granskjellpiggsopp ikke regnes som en matsopp her i landet. Nå viser det seg imidlertid at furu og granskjellsopp er to ulike storpiggsopper. Noen kvinner som farget garn fant ut at de umulig kunne være samme sopp, da de gav ulik farge på garnet og ved en DNA analyse måtte mykologene bite i gresset og innse at det er to ulike sopper med ulikt vitenskapelig navn.

Kan kunstig intelligens skille mellom furumatriske og granmatriske eller furuskjellpiggsopp og granskjellpiggsopp? Dersom soppene kun bestemmes ut fra bilder (jfr boken Visualization and Processing of Tensor Fields nedenfor) bør kunstig intelligens greie dette bedre enn mennekser. Det er ihvertfall kjent at kunstig intelligens ved avansert bildebehandling kan oppdage kreft som ikke oppdages av mennesker. Men artsbestemmelse av sopp er langt mer enn bildebehandling, der lukt, smak og voksested også kan være avgjørende for en mykolog. Si fra om du finner en app som er bedre til å bestemme sopp enn en mykolog eller profesjonell soppsanker.

Kanskje skal du ta en utdannelse i botanikk eller

Mykologi, læren om soppene, se sopp. Tidligere var mykologien en grein av faget botanikk, læren om plantene; men siden soppene er et eget rike, soppriket, er mykologi nå skilt fra botanikken.
Ikke alle kan bestemme en sopp og robotisering og kunstig intelligens som er hovedinnholdet på dette nettstedet er heller ikke alltid lett. Noen ganger må man også overlate det til eksperter:
To quote Geoffrey Hinton :"The pooling operation used in convolutional neural networks is a big mistake and the fact that it works so well is a disaster."
Kilde: Capsule Networks – next generation learning architecture

Nå kommer bøtene for å misbruke data.

Litteratur

Litteratur | lineær algebra | Clifford Algebra | tensor algebra

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Smarte, grønne byer og kunstig intelligens.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 18 Juni 2019. Oppdatert, 5 November 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Jeg har nettopp sådd ut 150 frø av Chicago, 40 frø av Svart Madeira, 100 frø av Brown Turkey og 10 frø av hardfør fiken fra Canada. I tillegg har jeg sådd ca 100 frø av to sorter rød kiwi. Nordmenn vet lite om kiwi og at der er kiwi sorter som trives i Sibir. Kiwi kan anvendes som en dekorativ slyngplante på tereasser. Busker og trær kan beskjæres slik man ønsker. Å lage vakre og funksjonelle bonsai planter regnes som en kunst og små bonsai trær kan fort koste over 20 000 kroner. Fikentrær egner seg ypperlig som potteplante i Norge. Noen må tas inn om vinteren, men ikke alle. Jeg har planer om å plante en fikenhekk langs grensen på en 1.5 mål tomt. De skal stå tett nedenfor en rad med ulike sorter morelltrær fra Hardanger og beskjæres som busker. Det gjør at de står i le for vind og bukser med tette grener tåler mer kulde enn et trær.

De fleste er ikke klar over at det finnes fiken som Chicago og Brown Turkey som tåler inntil 25 kuldegrader. Fiken kan fint dyrkes i potter som settes ut på en terasse når temperaturen tillater det om våren og settes inn, i vinterhage, i en kjeller eller garasje om vinteren. Meloner som Jenny Lind og Golden Honeymoon er små, veldig velsmakende og kan dyrkes på espalje. De må stå lunt og ikke settes ut før langtidsvarselet er bra tideligst i juni, noen ganger så sent som i juli. Faller minimumstemperarturen under 12 grader må de dekkes med fiberduk. Meloner smaker søtt, men har lite karbohydrater. Tar man i bruk tredje dimensjon, er det utrolig hvor mange planter man kan dyrke på en terasse. En smart by bør årlig gi en pris til den mest bærekraftige hagen eller (tak)terassen.

Dette er ikke revolusjonerende nytt, men en smart by vil ceteris paribus være en bærekraftig by som er mest mulig selvforsynt. Den er derfor miljøvennlig. Solenergi og vann som treffer byen fanges og selvforsyning, i det minste av urter i årtes varme måneder, blir like naturlig som en bondegård på landsbygda. Mest mulig av det organiske materialet som samles opp i byen gjøres om til organisk næringsrik gjødsel. Man kan lett lage sin egen kompost i en dekorativ kompostbinge. Lukter komposten dårlig, har man gjort det feil. Verdens største komposteringsmaskin er en skog og det lukter ikke dårlig i en skog. Hvert år tar jeg ut næringsrik jord av min varmkompostbinge som jeg får gratis tilkjørt fra Moss kommune. Ugress og avkuttede grener legges i kaldkomposten der man kan dyrke gresskar. Store røtter graver jeg dypt ned i jorden.

Vinter- og terassehager vil bli vanligere enn i tradisjonelle byer og mye vil drives av den solenergien som samles på hustak. Regnvann er destillert vann som planter fortrekker fremfor springvann og det vil samles opp og ledes til plantene. I smarte hjem vil vanning og vekstlys kunne fjernstyres via mobiltelfonen. Er det riktig smart kobles det til en værmeldingstjenste eller andre sensorer som viser når plantene trenger vann, gjødsel og lys. Planter som tomat, stevia og jordskokk sier med all tydelighet når de trenger vann. Våren og sommeren 2019 har det vært så fuktig at de ikke har bedt om vann en eneste gang, mens sommeren 2018 var så tørr at de måtte vannes regelmessig.

Det meste kan automatiseres. Der finnes endog systemer som kan overvåke om plantene er ved sunn helse eller om ugress er i ferd med å overta. Roboter drevet av kunstig intelligens kan luke bort det meste av ugresset og gi plantene økologisk innsektsmiddel om de er infisert. Kunstig intelligesn er i dag god på bildegjenkjenning og diagnostisering via bilder, så det vil ikke være så vanskelig å påvise hva en plante lider av.

Gjenbruks-, resirkulerings og delingsøkonomi vil mest sannsynlig bli viktige karakteristika ved en smart by. Det er ikke bare transport, utdanning og energi som vil bli fremtredende elementer. Alle typer automatiserte tjenester som gjør byen mer bærekraftig og er til nytte for mennesker, vil finne sin naturlige plass i en smart grønn by. Blokkjeden og smarte kontrakter er en besbarende teknologi og svært sentrale i den økonomiske aktiviteten i en smart by. Miris som utvikler Svart har tatt i bruk smarte kontrakter og hevder det reduserer kostnadene og effektivserer verdikjeden.

Genetisk variasjon.

Hvorfor sår du så mange frø spør du som vet hvor lett det er å klone fikenplanten? Genetisk variasjon er meget viktig. Tusen eksemplarer av en klonet plante som du ofte finner på plantesentre er ikke så sterk og sunn som en plante sådd fra frø. Men en klonet plante gir den fikenen du kjenner. Det samme gjør de andre klonene. Ved å avle planter fra frø, løper du en risiko, særlig ved monoembryoniske (ikke frøekte) planter som epler og pærer, å få en plante med uspiselig frukt. Villepletreet har imidlertid minst to anvendelser. Det kan brukes som podestamme og pollinator for andre epletrær. Du løper ikke samme risiko med planter som er mer frøekte og har du mange nok planter, vil noen av dem kunne være bedre enn morplanten. Genetisk variasjon som for all del ikke må forveksles med genmanipulasjon gir generelt også sunnere og sterkere planter. Noen i en søskenflokk kan være sumnnere og sterkere enn andre og sunnere og sterkere enn foreldrene.

Dersom du ikke har tid til å vente på at frø skal spire og bli til en plante som bærer frukt, er det meget lett å klone de fleste planter som for eksempel drueplanter som vist i videoen.

Mer om druedyrking i denne spillelisten. Har du en takterasse kan du jo prøve å lage din egen lille vingård. Vi foretrekker egneutviklet kompostgjødsel.

Mennesker først.

Jeg har ikke tenkt å kristne deg. Budskapet i neste video er enkelt og videoen kan med fordel sees av ateister, agnostikere som religiøse. Dyrk organisk om du har en stor hage eller en liten terassehage midt i byen. Har du mange busker, kratt og trær er den første redskapen du skal kjøpe deg for å anlegge en hage en kompostkvern. Har du ikke de ressursene, kan du om det er mulig dra til nærmeste søppelfylling og kjøpe kompost lagd av andres hageavfall (hvorfor kaster folk gull?).

Vi har ovenfor skrevet om planter og grønne løsninger, det vi kaller grønn bærekraftig økonomi. Men i en smart by kommer mennesker, barn og eldre først og bilen sist. Byrommet er først og fremst til for mennesker og bilen har ikke samme naturlige plass. Av disse dagers strid om bompenger er det stort sett bare å riste på hodet. Bompenger er ikke treffsikkert sier noen politikere. Hva er mer treffsikkert enn at bruker skal betaker for en bro og tunnell med bompenger? Hvor lett er det å snike seg unna bommen foran broen eller tunnelen? Hva er mer treffsikkert enn at forurenser skal betale for bomringen inn til en smart by der fremkomlighet for så vel mennesker som varer kan gjøres mer effektivt enn at store forurensende fossildrevne biler skal oppta byrommet. Veiprising drevet av kunstig intelligens, hvor lett blir det å jamme GPSen som styrer det?

GPS signal jammer can be effectively blocker signal Global Positioning System. Whether you are at home or in the driving process, it can guarantee that your personal location is not available. Your personal privacy can be adequately protected. Such devices are also often used to protect politicians and counter espionage operations.

Kilde: perfectjammer.com

Slike anti trackere er ulovlige, men tingjengelige over alt på nettet. Vil det systemet bli mer treffsikkert og vanskeligere å svindle enn bomringen rundt en by eller bommen foran en bro og tunnel? Skal det kontrolleres med stikkprøver og bøter blir det nok mindre effektivt enn stikkprøvekontrollen på veiene fra Sverige inn til Norge. Hvor stor skal en bot for å ha rusket ut sensorene som leverer data til veiprisingssystemet være? Tusen kroner, titusen eller høyere? Vil det medføre fengsel å prøve og lure systemet? Boten må være svært høy om sannsynligheten for å bli tatt er liten. Veiprising kan kanskje være lurt som en generell prising av veibruk, men mer teffsikker en bommene inn til en by over en bro og inn i en tunnel blir det neppe. Det koster også penge å rive systemet vi i dag har og bygge et helt nytt. Ja til bedre helsevesen, bedre barne og eldreomsorg, utdanning, skole, bedre byer og bompenger. Med et veiprisingssystem kan bompenger, særlig inntil byer og der det er skjevest reduseres. I stedet for å la bompenger finansiere nye samferdselsprosjekt kan veiprising løse den oppgaven mer treffsikkert, men å erstatte bompenger hundre prosent med et veiprisingssystem er neppe mer treffsikkert enn pompengesystemet vi har i dag.

Dersom feil bruker betaler bompenger, eller det rammer skjevt, har vi greidd å løse lignende problemer i helsevesenet med blå resept. Er det så vanskelig å bruke et lignende system om noen betaler uforholdsmessig mye og andre uforholdsmessig lite? Jeg måtte betale ca 12 000 for min operasjon av grå stær. Hvorfor skal jeg via min skatteseddel subsidiere de som kjører gjennom den tunnelen, over den broa eller inn til den byen? Jeg har ikke bil. Her setter jeg strek for å gå til jernbanen og ta toget inn til et møte i Oslo.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Kan vi stole på kunstig intelligens?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 12 mai 2019. Oppdatert 8 september 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Matematikk kan ikke lyve. Kunstig intelligens er kodet matematikk.

Det eneste som ikke lyver er matematikk, simpelthen fordi matematikk ikke kan lyve. Det er et av mine favorittutsagn. Regner man riktig, kan ikke matematikk lyve i seg selv. Men matematikk kan selvsagt brukes til å servere løgner. Kunstig intelligens brukes til å avdekke og spre falska nyheter, og kunstig intelligens er algoritmer basert på matematikk. Matematikken bak kunstig intelligens er ikke så veldig komplisert. Den er ikke vanskeligere enn den som brukes i andre komplekse systemer. Personlig mener jeg at jo dypere jeg trenger inn i matematikken bak kunstig intelligens, jo mindre intelligent blir AI. Det mest kompliserte er tensoralgebra som du raskt finner mer om dersom du lærer deg å bruke arkivlenken øverst oppe på dette nettstedet (i dette tilfellet videolenker + lineær og tensoralgebra). Det tar litt tid å få opp de lenkene, ettersom der er så my kode som skal lastes inn på første side. Jeg har ikke tatt tid med å legge artikler i mapper eller implementere betinget lasting av innhold.

De som kjenner det gamle kinesiske spillet Go, ble svært overrasket da Googles Alpha Go slo en av verdens beste Go spillere. Enda mer overrasket ble noen av trekkene Go gjorde. I gitte stillinger har ofte ekspertene i spill som Go og sjakk oppfatninger om hva som er de beste trekkene. Dette er stillinger og trekk som har vært testet og utprøvd i generasjoner. Alpha Go og Alpha Zero, lærer reglene i sjakk, trenes ved å spille mot seg selv og etter noen timers læring knuser algoritmene verdens beste Go og sjakk spillere. Alpha Zero (Googles kunstige intelligens sjakk motor) knuste en av verdens beste tallknusende sjakkmotorer, Stockfish i en turnering og vant 28 av hundre spill og spilte 72 remis. Når en tallknuser taper mot en sjakkmotor som er drevet av kunstig intelligens må der være noe i maskinlæring som vi ikke forstår? Hva skyldes det at Alpha Zero finner bedre trekk enn de som er utbrøvd og testet i generasjoner? Det tyder vel på at kunstig intelligens kan brukes til å finne bedre løsninger enn de mennesker er i stand til å finne. Alpha Zero lærte seg reglene, men trente ikke ved å studere åpnings og sluttspillteori. Alpha Zero hadde på en måte et åpent sinn uten fordommer. Matermatikk og kunstig intelligens er objektive, eller er vi noen ganger på ville veier? Har ikke mennesker også fordommer og forutinntatte oppfatninger? Mennesker sprer konspirasjonsteorier og usannheter. De åpenbare er ikke alltid de farligste.

Mennesker kjører utfor veien. Mennesker, som møter en bil som kommer mot en i stor fart presses av følelser og redsel og havner utfor veien. Verdens motorveier og trange bygdeveier er et infra struktur system bygd på tillit og (trefikk)regler. Om noen år vil vi ha selvkjørende biler operert av kunstig intelligens, som i pressede situasjoner kjører tryggere og bedre enn mennesker. En selvkjørende bil vil ikke presses utfor veien om situasjone ikke gir det som beste løsning. Matematisk logikk er iskald, blottet for følelser. I mange situasjoner som den vi har beskrevet er det en fordel, men er det alltid en fordel? Hvor mye skal vi overlate til algoritmer? Noen mener endog at noen av morgendagens bedrifter vil ledes og drives av kunstig intelligens. Hvor langt vil vi at denne utviklingen skal gå og er det mulig å temme kunstig intelligens, slik at kunstig intelligens ikke overtar jorden slik noen teknologer hevder. Er det noe de eller vi ikke har forstått?

Superintelligens og AI singulariteten.

Neuroevolusjon vil si at kunstig intelligens utvikler seg. Andre steder på dette nettstedet har vi skrevet at "kunstig intelligens kan få barn". Kunstig intelligens kan lære kunstig intelligens. Noen frykter at kunstig intelligens som lærer kunstig intelligens, såkalt superintelligens vil bli så smart at den tar over verden. Man trenger ikke menneskene lenger. Kaosmatematikere kjenne begrepet singulært punkt og sommerfugleffekten som er bedre kjent for almenheten. Sommerfugleffekten betyr at i et singulært punkt (et maksimalt ustabilt spunkt) er vingeslagene til en sommerfugl i den Mexikanske Gulf nok til å påvirke været i Norge.

Kunstig intelligens er rasistisk, forutinntatt og har fordommer.

Kunstig intelligens har skjevheter ("bias") og derfor stoler vi ikke på kunstig intelligens hevder noen. Slike skjevheter gjør at noen har fordeler. Skyldes dette algoritmene (matematikken som driver AI) eller data? Dette forsker IBM på. Er det mulig å spore de enkelte skritt i en AI algoritme og produsere et mål (en metrikk) som sier hvor mye av et resultat som skyldes algoritmen (for eksempel den svarte boksen og de skjulte lagene) og hvor mye som kan tilskrives data? Hvilke algoritmer er best i en gitt situasjon?

En bank har for eksempel et system som skal vurdere hvem som får lån. Dette systemet baserer seg på historikk og data som er samlet inn om en person og drives av en maskinlært robot. Ut av systemet kommer en sannsynlighet mellom 0 og 1 som sier hvor stor sannsynligheten er for at personen som vurders vil misligholde lånet. En person får en sansynlighet på 0.75 og får ikke lån. En annen med en annen historikk, får en sannsynlighet for mislighold på 0.05 og får umiddelbart lån. En som får en sannsynlighet for mislighold på 0.01 blir spurt hvorfor vedkommende ber om et så lite lån. Vedkommende, en ny kunde kategoriseres fort som Very High Networth Individual og ender i kategorien A+ kunde. De som havner i kategorien D kunder, får ikke lån. Ikke bare løper ryktet foran dem, men bankens test er nådeløs. Den er objektiv og matematisk. En gang upålitelig, alltid upålitelig påstår AI algoritmen.

Det er lett å "manipulere" kunstig intelligens.

Kunstig intelligens er god på bilde og stemmegjenkjenning, men det er også lett å manipulere kunstig intelligens. Legger man litt (tilfeldig generert) støy oppå et bilde, vil ikke noen kunstig intelligens algoritmer gjenkjenne hva som vises på bildet. Hvordan kan vi da stole på kunstig intelligens, når et menneske lett ser at dyret på bildet er en katt om bildet er manipulert med noen tilfeldige piksler? Kunstig intelligens er ofte ferdig kompilerte, optimalt trente komponenter som ikke er lagd får å takle nye problemstillinger og nye utfordringer. Kunstig intelligens lever i en tvangstrøye og kan ikke løse andre problemer enn systemet er trent til å løse.

Vi har på dette nettstedet også skrevet litt om det mørke demokratiet og tilbakekoblingsalgoritmer som går amok. Et eksempel på hvordan du gradvis lulles inn i en boble, er om du bruker den glimrende tjenesten Google Discover som mest sannsynlig er drevet av kunstig intelligens. Det er egentlig en nyhetsaggregator som smaler data fra ulike kilder og viser en snutt. Et av disse utklippene fanger din interesse og du klikke på lenken for å lese artikkelen. Dette skjer også neste dag. Med ett merker du at du er inne på et nettsted som forfekter ekstreme holdninger og Google tror at du liker dette nettstedet. Dermed serveres du stadig oftere informasjon fra dette nettstedet og du drives gradvis inn i en boble av ekstreme holdninger om du har et altfor åpent sinn. Har du et altfor åpent sinn, er det som kjent ikke lenge før det kastes søppel etter deg. Google discover kan finjusteres slik at du unngår dette. Jeg har for eksempel endret standardinnstillingene i discover slik at jeg kan velge om jeg vil åpne artikkelen i Bing, DuckDuckGo eller Google. Som regel velger jeg å åpne artikkelen i DuckDuckGo slik at jeg slipper reklame.

Det beste er kanskje å kun lese informasjonssnutten Google serverer deg og ta det som leses med en klype salt. Lignende eksempler er observert på YouTube. Har du besøkt noen konspirasjonsvideoer tror YouTube at du liker det og begynner og fore deg med lignende stoff. Læringsalgoritmen oppdateres sikkert fortløpende og begynner å fore deg med det du viser interesse for. Alt kan misbrukes, endog over 2000 år gamel eller enda eldre bøker.

Du er hvem du lenker til og du blir hva du leser (litt ihvertfall om du ikke har sterkt nok personlig filtetr).

Hvordan bygger vi tillit til kunstig intelligens?

Dette er dagsaktuelt og EU er svært opptatt av problemstillingen. EU har nedsatt en høynivå ekspertgruppe for å komme med retningslinjer om tillitsskapende kunstig intelligens. Denne gruppe sier at tillitsvekkende kunstig intelligens må være lovlig (respektere alle lover og reguleringer som anvendes), etisk (respektere etiske pinsipper og verdier) og robuste (fra et teknisk perspektiv der man tar hensyn d

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

6G, WASM, PWA og AI.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 20 april 2019. Oppdatert 31 juli 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

I Tyskland arbeides det med 6G mens 5G testes ut i Norge.

Mens Telenor ruller ut 5G i Kongsberg som er valgt ut som hovedbyen for testing av 5G i norden, skriver MIT technology review om 5Gs begrensninger og viser til arbeider utført av Razvan-Andrei Stoica og Giuseppe Abreu ved Jacobs University i Bremen i Tyskland. De beskriver hvilke faktorer de mener vil drive utviklingen av 6G.

Their conclusion is that artificial intelligence will be the main driver of mobile technology and that 6G will be the enabling force behind an entirely new generation of applications for machine intelligence.

Er der en norsk by som hopper over 5G og går direkte på 6G eller må man gå skritt for skritt og ikke ta 2 skritt om gangen? Dersom kunstig intelligens krever et raskere nett enn 5G kan levere, er det vel å gå baklengs inn i fremtiden, nå som kunstig intelligens og maskinlæring trenger inn over alt å satse på 5G. Der er firmaer som ikke ansetter personer om de ikke har en viss forståelse for kunstig intelligens. Hva med kjennskap til 6G? Jeg bor i Moss og utfordrer Moss til å utlyse en anbudskonkurranse om å teste ut og utvikle 6G i Moss. Da kommer vel Haugesund, min hjemby etter med 7G.

Progressive webapplikasjoner (PWA) kan redusere bedriftens kostnader.

Mange mener Ajax revolusjonerte nettlesere og implementerte nettsteder som webapplikasjoner. Web 2.0 forbindes ofte med introduksjonen av Ajax. En god Ajax drevet responsiv nettside minner fortsatt om en applikasjon du kjører på datamaskinen, nettbrettet eller smarttelefonen. Der er mange fordeler med en webapplikasjon fremfor en nativ applikasjon som er unik for en bestemt plattform og som mange ganger må kodes i et spesifikt språkl. Ajaxbaserte webapplikasjoner kjøres fra nettsidens URL. Progressive webapplikasjoner (PWA) installeres i nettleseren. Google har utarbeidet en egen Progressiv Web App sjekkliste. I artikkelen nedenfor med tittel Nettreklame, søk og kunstig intelligens, finner du også informasjon om hvordan PWA brukes i søkemotoroptimalisering. Så forbedrer du den resonsive nettsiden din eller appen til en progressiv web applikasjon, kan det være grunnen til at ditt nettsted eller din app foretrekkes fremfor andre firmaers apper.

Alle moderne nettlesere har støtte for webassembly. PWA har tatt webapplikasjoner til et nytt nivå der applikasjonen kan kjøres i JavaScript og Webassembly (WASM) som da tjener som en virtuell maskin for applikasjonen.

Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, da dette er godt forklart allerede.

Brukeren er sjefen.

Hvor ofte har du ikke tenkt. Må jeg også laste ned denne appen for å få det tilbudet? Hvor god er denne appen? Vil den gjøre at smarttelefonen eller nettbrettet mitt snart ser ut som et overpyntet juiletre og harddisken som en sveitserost? Er det noen som vil tvinge meg tilbake til gamle dager (steinalderen) der man måtte ha et dataprogram tilgjengelig på skrivebordet for å kunne løse den miste oppgave? En app er jo det moderne navnet på et dataprogram og keiserens klær blir ikke nyere om de skifter navn.

As users evolve and express their preferences more clearly, it is up to businesses to ensure that they pick up on these signals and adapt to stay relevant to their target audience. Today’s user is telling us that they expect a fast and frictionless journey on their mobile devices, without being forced to download an app for this superior user experience.

Kilde: Search Engine Watch.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

AI og big data passer som hånd i hanske. Oslo Big Data Day 2019.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 21 mars 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

AI og datakraft. Hva trenger jeg til ulike oppgaver?

En av hovedgrunnene til at kunstig intelligens avgikk ved døden rundt 1996 da jeg skrev min cand scientoppgave om temaet (jfr første artikkel på dett nettstedet) er at datakraften var for svak og at man muligens ikke forstod godt nok teknologien til at den ble alment akseptert.. Rest In Peace (R.I.P.), AI var slagordet den gang. Omtrent 20 år senere er tenknologien gjenopplivet mer vital enn noensinne. Vi har alltid hørt at "small is beautiful" og det er det gjelder nok også i mange tilfeller fortsatt. Alt er relativt og mye avhenger av kontekst. På BI seminaret omtalt ovenfor, hevdet noen at der finnes firmaer som ikke ansetter folk om de ikke har en minimum innsikt i denne nye teknoliogien som driver utviklingen fremover.

I går holdt jeg er kort innlegg om hvordan man bruke dette nettstedet mest effektivt på Moss Code Meetup. Før vi kaster oss over den nye teknologien og kjøper dyre løsninger og datakapasitet kan det være på sin plass å minne om at den V industrielle revolusjon dreier seg om nanoteknologi og tilhørende teknologier. Man snakker om nanoprofitt og nano kapitalisme. Når du opptrer på en sosialt nettsted betaler du med din fritid, dine data og din tilstedeværelse i nettverket. Tenker du over det når du legger igjen data og sitter der i timevis. Når noe er gratis, er du varen og som du vil forstå er ikke det gratis målt i tid deltagelse og de data du legger igjen.

Man kan gjøre mye med en micro datamaskin og micropython. Noen vil ha datkraften i skyen, mens sandre vil ha den i baklommen eller endog i lommeboka. I 2019 blir det viktigere og viktigere å kunne snakke til datamaskinen. Dataspråk blir med andre ord like viktig som Engelsk og norsk. Noen mener at det blir viktigere. Du greier deg uten å kunne skrive og snakke god engelsk, men du greier det ikke uten å kunne snakke til en datamaskin. I det minste er dette relevant på jobbmarkedet. På møtet i Moss Code Meetup demonstrerte Stig (leder av Verket Fablab) en ESP8266 + Micropython og hvordan man enkelt kan lage IoT-dingser med python på en liten wifi-chip til 20 spenn. Ganske imponerende. Noen av de som leser denne artikkelen har kanske en Rasberry PI eller de kjenner denne lille datamskinen som kan kjøre Windows, Python etc. På en ESP8266 microbikke, mindre enn en fyrstikkeske, som koster USD 2 kjører man som nevnt Micropython som også fungerer som operativsystem. Disse brikkene (minidatamaskinene) kan kobles sammen til en kraftigere enhet. Så datakraft og databehov er som alltid en funksjon av formål.

Noen av de som foreleser på Fast.ai mener at man minst bør ha en datamaskin med 8 Gb minne for å kunne kjøre Pytorch + Fast.ai effektivt. Andre snakker om at fremtiden er serverløs. Jeg er ikke sikker. På OBDD fikk jeg demonstrert en Lenovo datamaskin med opptil 2 Tb minne og 40 Tb harddisk. Den koster 200 000 og er nok kraftig nok for de som vil ha datakraften og lagringen under skrivepulten samt kontroll på egne data, komponenter og algoritmer.

Plugg og lek.

Noen av de som leser denne artikkelen vet hva lastbalansering av datakraft er. Det betyr at om en datamaskin som leverer datakraft i et nettverk svikter, kan den lett fjernes uten at de som bruker nettets datakraft merker noe. Man kan også plugge inn ny datakraft (nye datamaskiner) om det trengs uten at de som bruker nettet merker det. Tenk deg at ulike optimaliserte AI komponenter (de vi på dette nettstedet har kalt digitale "legoklosser") lever i skyen eller i nettverket. Dette AI komponent nettverket kan oppdateres ved å plugge inn nye komponenter som dekker andre behov og fjerne gamle utdaterte komponenter. Disse komponentene kommuniserer med hverandre omtrent på samme måte som objekter kommuniserer med hverandre i et objektorientert program. Kritiske deler av komponentene er kapslet inn for å hindre uønsket oppførsel. Skyhukommelsen som vi skriver om i en annen artikkel nedenfor er et sted der dette kan fungere og data lagres. Dette AI komponent nettverket leverer tjenester på tilsvarende måte som tradisjonelle nettverk. Problemet blir da å route en forespørsel til riktig komponent som forhåpentligvsi løsr det (AI) problemet du har.

Markedet for datahandel anslås til 5 billiarder kroner i 2019.

Fem billiarder er for mange et ufattelig stort tall. Det er tusen billioner eller en million milliarder. Kunstig intelligens og data er det 21st hundreårs olje hevdes det.Vi hører stadig at fremtiden er serverløs og at all databehandling vil foregå i nettskyen. Jeg liker ikke å diskutere religiøse IT spørsmål og standarder, men tviler på at det er like rundt hjørnet. I dag kan man leie superdatakraft i skyen som man leier strøm. Noen liker å ha kontroll på dette selv. De vil ha datakraften og bedriftens infrastruktur i en data rack eller i baklommen.

Data driver innivoasjon. Man får datadrevne bedrifter. Nornir hevder at internet vokser med 50 % i året og at de har en egen teknologi for handel av data. Man snakker om fysisk logistikk, men datalogiskk, kommunikasjonslogistikk, informasjonslogistikk blir viktigere og viktigere.

Spør deg selv. Hva trenger jeg, en skyløsning, en supercomputer, et nettbrett eller en micro brikke koblet sammen med flere? Jeg skulle ikke foundre meg om man (om noen år) kan programmere enkle kunstig intelligens drevne IoT eller IoET for ESP8266. "Small is still beautiful".

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Kunstig intelligens redder liv.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 7 mars 2019 | Under arbeide.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bakgrunn.

Kunstig intelligens tas i økt omfang i bruk i helsevesenet og på sykehus og brukes av leger. Et godt eksempel på dette er. "PALM ( (Patient-centered Analytics and Learning Machine)":

mines data in near real time to identify patterns that indicate a problem is emerging. It is being used to monitor patients in the intensive care unit, for example, to identify when a patient is at risk of respiratory failure.

lagd av det medisinske senteret og sykehus gruppen Montefiore Health System drives av Intel® Xeon® skalerbare prosessorer som trengs for å adressere det store systemminnet som trengs til å trene nettet.

Hvem redder liv, bilbeltet eller den som lagde det?

Noen hevder at det er den som lagde bilbeltet og ikke bilbeltet som redder liv. Bruker man samme tankegang på kunstig intelligens, er det personen som lagde appen, roboten eller programmet som drives av kunstig intelligens som redder liv. Vi lar denne diskusjoen ligge og om vi ikke kan enes om at det er bilbeltet eller redningsvesten som redder liv, kan vi muligens bli enige om være uenige.

En chatbot kan redde liv om personen som tar telefonen og spør hva som skal gjøres i en livstruende situasjon overlevde på grunn av den samtalen. Pasienter som overvåkes med avanserte roboter drevet av kunstig intelligens kan dø uten denne digitale teknologien. Elektronikk og dataprogrammer arbeider mye raskere, dypere og på større datamengder enn mennesker og kan også løse komplekse problemer langt raskere, særlig om man bruker applikasjoner som drives av maskinlæring. I en livstruende situasjon er rask handling og raske svar ofte en forutsetning for å overleve. En robot kan ta beslutninger som ikke involverer følelser. I noen situasjoner er det en fordel.

Kreftsvulsten som ble oppdaget på bilder der mennesker ikke så noe, kan redde liv. Noen ganger kreves analyse av enorme datamengder for å kunne finne om noe er galt. Mennesker ville aldri kunne gjøre dette uten riktig verktøy, for eksempel kunstig intelligens. Dersom den eneste redskapen du har er en hammer, begynner alt å ligne en spiker. Med en motorsag kutter du langt flere tær enn en med en håndsag. Med en skogsmaskin kan enda flere kuttes. Man kan endog tenke seg at skogsmaskiner drivet av kunstig roboter og kunstig intelligens vil kunne gjøre dette enda mer effektivt.

Overvåket, ikke overvåket dyp læring samt forsterket læring.

Dette er termiologi hentet fra kunstig intelligens, nevrale nett og maskinlæring. Autonomes systemer som for eksempel selvkjørende biler er lært og trent til å frakte personer fra A til B. Med gitt teknologi trenger man ikke forbedre en AI kompoent om den er optimalisert. Selvsagt kan man trene den på nytt om man får nye data. Men er komponenten optimalisert med gitt teknologi kan den ikke forbedres. Trener du kunstig intelligens til å finne toppen av et fjell, vil den finnes når nettet er optimalisert. Overtrener og overføyer man, kan man begynne å bevege seg ned fra toppen.

Søker du ved inngangen til 2019 på uttrykk som:

  • maskinlæring uio
  • maskinlæring uib
  • maskinlæring uit
  • maskinlæring ntnu

vil du få en oversikt over hvordan dette faget øker i omfang i Norge. Erstatt gjerne ordet, maskinlæring med kunstig intelligens eller dyp læring. Fortsetter du å søke innen fagområder, finner du sikkert (snart) at maskin- og dyp læring inngår i samfunnsøkonom, juss, legestudiet med videre.

Jeg vil påstaå at man kan begynne læringen så tidlig som mulig og allerede på videregående. Matematikken bak kunstig intelligens er ikke vanskelig, ihvertfall ikke om man vokuserer på avbildninger og lineær algebra. Tensoralgebra er mer kompisert og må muligens først læres på høyskole og universitetsnivå.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Nettreklame, søk og kunstig intelligens.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 7 mars 2019 Oppdatert 14 juni 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Jeg vet ikke hvor mye du som leser denne artikkelen vet om søk, digital markedsføring, merkevarebygging, kunstig intelligens og robotics. Vi skal ikke her gjenta alt det vi har skrevet om digital markedsføing på DinItSide.no, men fokusere på kunstig intelligens, søk og digital markedsføring. Har du lest artiklene og oppgavene på dette nettstedet i kronologisk rekkefølge, bør du nå vite hva kunstig intelligens, superintelligens, neuroevolusjon, nevrale nett, maskinlæring, dyp læring, forsterket læring, hybride metoder, overlæring, overføyning og tilbakekoblingsalgortimer som går amok er.

Også Microsoft Launches Exciting Innovation with Intel for å forbedre Bings søkealgoritmer og gjøre dem mer intelligente. Dette dreier seg om datakraft og er ikke for alle små og store bedrifter. Søkemotorene var blant de første som begynte å anvende kunstig intelligens for å forbrede søk. Noen advokatfirmaer har allerede tatt i bruk kunstig intelligens, jfr den interessante diskusjonen fra møtet Kunstig intelligens og jus. Det er vel verdt å lytte til den debatten der kunstig intelligens forklares mer folkelig enn på dette nettstedet. Kunstig intelligens fores med data. Kunstig intelligens sanser, forstår, handler og lærer. Kunstig intelligens kan tjene som assistent, rådgiver eller jobbe autonomt.

Dersom den eneste redskapen du har er en hammer begynner alt å ligne en spiker. Det kan være farlig for leger, jurister og andre. Har du hørt om den finske tømmerhoggeren som fikk en motorsag av sin venn? Med den vanlig manuelle sagen hadde han kappet 20 trær om dagen. Med motorsagen kunne han bli mer effektiv og øke antallet til det tidobbelte. Etter noen dager kom finnen illsint tilbake til sin venn og sa at denne skitten ville han ikke ha. Den nye sagen var mye dårligere enn den gamle.. Nå kappet han bare 5 trær til dagen og ville gå konkurs om han ikke fikk tilbake den gamle sagen. Kameraten tok motorsagen og startet den. Det er da ikke noe galt med sagen sa vennen. Perkele, perkele, brommar hon okså utbrøt finnen? Kanskje hadde han ikke fått med seg at det var en motorsag. Hvem eier data? Hvem eier koden? Det var meget viktige spørsmål som ble stilt på møtet med juristene om kunstig intelligens. Kan en advokat bli erstatningspliktig om vedkommende brukte feil lov eller feil verktøy? Kan vedkommende bli erstatningspliktig om han eller hun ikke brukte kunstig intelligens til å analyser de enorme datamengdene som forelå? Virker det skremmende får du spørre en jurist? Kan man bli erstatningspliktig om man kun brukte munnen og ikke blyanten eller tekstbehandlingsprogrammet?

Over til temaet for denne artikkelen. Allerede i 2016 skrev det nroske nettstedet Markedsheltene at Robotene inntar markedsavdelingene. På DinItSide finner du nok av relatert informasjon. Motorsagen kan misbrukes og det kan også kunstig intelligens ikke minst om man ansetter spagettikodere som får full frihet og ikke kjenner regler, lover og god programmering (jfr oppgave 17). Kunstig intelligens kan lage falske nyheter og manipulere søkemotorenes algoritmer. Man kan spinne artikler som tapetseres med reklame. Tilbakekoblingsalgoritmer kan gå amok og man drives til nettets mørke hjørner der konspirasjonsteorier og hatretorikk får fritt utløp, florerer og tirves. Man har måttet ta ned kunstig intelligens som oppfører seg annerledes ann den var tenkt til. Veien til Helvete er ikke bare brolagt med gode forsetter, men også med spagettikode og It-personer med et ego omvendt proporsjonalt med kunnskaper. Sparker du feil It person, kan hele systemet ødelegges x antall år etter at vedkommende har sluttet (hvorfor?). Kvalitetssikring av produkter kan være minst like viktig som å ha riktig verktøy til de oppgaver som løses.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Hvorfor virker nevrale nett?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 20 februar 2019

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Kunstig intelligens, mer presist nevrale nett, maskinlæring og dyp læring har overrasket mange og overrasker stadig flere. Abstraksjonen øker og det blir lettere og lettere å benytte og implementere nevrale nett på egne nettsteder som web applikasjoner eller applikasjoner på mobiltelefonen. Der er ferdig trente og optimaliserte komponenter som man kan klippe og lime inn i egne applikasjoner. Man trenger definitivt ikke finne opp hjulet på nytt. Jursiter (jfr. neste artikkel) har begynt å benytte kunstig intelligens og det brukes av leger til å gjenkjenne kreftsvulster som mennesker overser. Kunstig intelligens blir stadig bedre på å gjenkjenne mønstre, bilder og til å tolke og oversette språk. Goole's BERT er i begynnelsen av 2019, noe av det beste som hittil er lagd på dette feltet.

Det universelle approskimasjonsteoremt beviser at nesten enhver funksjon kan approksimeres med nevrale nett. Egentlig er et nevralt nett en matematisk funksjon som avbilder det du putter inn i det til det du får ut av det. Så om det nevrale nettet greier å gjenkjenne hunden på bildet du forer det med, så er det en funksjonsavbildning. Matematikere kaller det kort og greiet for en avbildning. Termometeret du holder i hånden viser temperaturen der du står. Når du leser av temperaturne tenker du ikke over det komplekse systemet som bestemmer den der du står. Det er ikke annet enn høyden på en veskesøyle (kvikksølv, alkohol eller hvilken veske om brukes) som er avsatt på en skala. Men hvordan bestemmes egentlig temperaturen (veksehøyden på søylen)? Temperaturen i et punkt er avhengig av mange faktorer, trykk, høyde over havet, månens bane, årstid, tid på døgnet, vær etc. etc. Så egentlig er temperaturen du leser av en projeksjon fra et høyeredimensjonalt rom ned på termometerets skala. Du grubler ikke over det når du leser av temperaturen. Det universelle approsimasjonsproblemet? Det høres definitivt matematisk ut. Og begynner du å studere artiklene bak de siste semantiske lenkene til denne artikkelen er det definitivet matematisk. Kan du strikke, kan du programmere:

How to be a compiler

Jeg er grønn i matte sier du.

Kvinnene kommer: For første gang har en kvinne fått Abel-prisen. Er kvinnen i denne videoen en fremtidig kandidat?

Javel, men en skiløper og en fotballspiller begynner et sted. Et barn som lærer seg å gå begynner med å lære og krype. Etter en tid kan det reise seg opp å stå og snart tar det de første skrittene. Det imiterer de voksnes gange. Fotballspilleren og skiløperen funderer ikke over hvorfor de blir stadig bedre i sin idrett. Men en ting vet de, øvelse gjør definitivt mester. Skal de beherske idretten de utøver må de trene og trene. Man kan bli ganske god til å spille fotball på løkken og noen har blitt oppdaget der. På samme måte er det med kunstig intelligens og nevrale nett. Begynn med å forstå det enkle. Lær deg rammeverk som TensorFlow, Pytorch, Fast.ai etc og lag din første enkle applikasjon. Kopier gjerne kode som allerede er forhåndstrent og testet. Begynn ikke med å forstå koden om du ikke kan enkel programmering. Jeg vil påstå at det er viktigere å kunne programmering enn matematikk for å kunne benytte kunstig intelligens. Python er enkelt å lære og vitenskapsmenn bruker dette språket. Lær det sammen med barnet ditt. Det er så enkelt at barn som kan snakke kan lære det. Der er skrevet bøker om "Python for kids", så kan de engelskspråklige barna lære det, kan også barn som snakker norsk lære det. Lær deg gjerne å programmere i Python. Du trenger å kunne litt Python for å få mest ut av rammeverk som TensorFlow og Pythorch (se lenker i neste artikkel). Når du er i gang vil du oppleve hvor lett det egentlig er å legge en chat bot på nettstedet ditt som betjener kundene dine og sender en epost til deg om ting den besøkende lurer på. Dersom du ikke finner kode ved å studere artikler (jfr for eksempel en av de første artiklene på dette nettstedet) og YouTube videoer om problemet, kan du begynne med å søke på uttrykk som pretrained chatbot code python.

Et nevralt nett er ikke noe annet enn en funksjonstilnærmelse. Det avbilder "input" på "output", som temperaturen avbildes fra det høyere dimensjonale rommet ned på termometeret. Et menneske som ser et bilde av en hund kan med en gang si hva det er. For at et nevralt nettverk skal kunne skille en hund fra en katt må det fores med bilder av hunder og katter. Etter hvert som nettet trenes, lærer det seg å gjenkjenne dyret på bildet.

NLP (Natural Language Processing) for å forstå legale og medisinske dokumenter har gjort store fremsktitt de siste årene og er ved inngangen av 2019 ganske god (jfr andre video i neste artikkel). NLP brukes også til å avdekke falske nyheter. Der finnes avanserte ML plattformer som Amazons Sagemaker som det påstås automatisk konfigurerer Tensorflow, Apache MXNet, PyTorch, Chainer, Scikit-learn, SparkML, Horovod, Keras og Gluon. Ofte brukte ML algoritmer er bygd inn og fintunet for skalerbarhet, hutighet og nøyaktighet med over hundre andre pretrenede modeller og algoritmer.

Man skal ikke skyte spurver med kanoner, så dersom du har enkle ML oppgaver som skal løses er det på tide å møte Ubers Ludwig, der man bruker kunstig intelligens uten koding. Noe lignende påstås i denne artikkelen: How to build a Neural Network with Keras som ofte benyttes sammen med TensorFlow. Se også artikkelen Smartere applikasjoner med kunstig intelligens.

Skyhukommelse og robotics, 5G, webassembly (WASM) og kunstig intelligens.

Her ligger fremtiden der roboter deler minne eller hukommelse. I skyen skjer det en informasjonseksplosjon der roboter deler det de har lært og lærer. Med hjelp av webassembly kan nativ kode legges på nettet. Man kan dermed kompilere (robot)kode til nettet og benytte den informasjonen som allerede er lagret i skyen. Man kan dermed gjenooplive eksisterende kode og bruke WASM til å gjenbruke den på nettet.

Her lærer du webassembly . Studer de videoene om du vil lære deg Rust, webassembly.studio/ og hvordan C, C++ etc compileres til nettet. Andre video viser de som er interessert i bildemanipulering hvordan WASM kan brukes til å prosessere bilder raskt og effektivt. Ta også en titt på wasm.fastlylabs.com

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Nærmer advokatbransjen seg sitt Kodak øyeblikk?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 11 februar 20019. Sist oppdatert 6 desember 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Det var tema på 8 Legal Tech meetup som du finner strømmet i lenken med ankertekst som overskriften på denne artikkelen. Jeg vet ikke om det blir en stabil semantisk lenke til offentligheten i Norge og Verden, men så lenge den ligger der kan man lytte til innlegg og debatt. Der forklares også hva man mener med et Kodak Øyeblikk, og det er kanskje ikke det du trodde. Kodak var i teten på digitale løsninger, og hadde alle muligheter til fortsatt å ligge der, men var det arroganse som gjorde at firmaet gikk konkurs? Eller var det fordi de hang fast i gamle løsninger og bare lekte med den nye teknologien for å vise at de var innovative? Aldri har vel begrepet om å kjenne sin besøkelsestid vært mer treffende enn i Kodaks tilfelle. De var definitivt med i tiden. De var absolutt til stede på rett tid, men de tok feil beslutninger. Det var ikke bare en beslutningskrise i firmaet, men de fulgte ikke opp den teknologien de kjente så godt. Er den teknologiske utviklingen like viktig i jus og advokatbransjen som mange andre mer konkurranseutsatte bransjer? Kanskje ikke, da det er en mer skjermet bransje enn video, kamera og fotobransjen. For utenlandske jurister som kommer til Norge, ligger der endog en begrensning (det økonomer kaller en skranke) i den norske utdannelsen og i det norske lovverket.

Kjente personer som grunnleggeren av AliBaba mener at det ikke er noe i veien for at et firma vil bli drevet av algoritmer og kunstig intelligens og at hans fremtidige sjef er en robot. Det kalles en åpen instilling, i teorien blottet for fordommer. Hva med praksis? Det er praksis og handlinger som bestemmer. Det nytter ikke med fine teorier om de ikke manifesteres i praktisk handling. Anvender ikke du den nye teorien, kan du være sikker på at det er et advokatfirma lenger nede i gaten, eller endog i samme bygning som gjør det. Er det ett uttrykk jursiter kjenner godt, er det å sitte stille i båten. Men det nytter ikke å sitte stille på seilskutens dekk, når dampskipet forsvinner i horisonten.

En bransje som advokatbransjen vil ikke forsvinne. Vil man i fremtiden måtte forholde seg til kunstig intelligens som dommer (jfr lenken nedenfor med ankertekst Kunstig intelligens og jus). Tenk deg et lite advokatfirma som møter et mye større i retten. Det lille firmaet har tatt i bruk den nye teknologien, mens det store firmaet sitter klistret i gamle løsninger og fokuserer på gamle smarte kontrakter og arbeide som kan gjøres mer effektivt av kunstig intelligens, for eksempel å skanne en stor dokumentsamling og komme med en anbefaling eller et råd. Det lille firmaet har implementert en løsning som skissert i Oppgave 1.

Den digitale løsningen firmaet har implementert, er tilgjengelig som en app på smarttelefonen, en delmengede av et større system implementert på firmaets servere. Advokaten som møter i retten ringer til en kollega og spør hva han mener om at deres JusBot foreslår å gå videre med saken til tross for at motparten tilbyr et forlik i retten. JusBot mener at sannsynligheten for å vinne saken er ca 70 %. Kollegaen Peder Ås som har adgang til et enda større system KompleksJusBot, drevet av kollegaer og kunstig intelligens bekrefter at det systemet predikerer en sansynlighet for å vinne saken på 76 prosent, neste det samme som JusBot. Allikevel er der fortsatt en skjevhet ("bias") til fordel for Kong Salomo i rettsystemet, så til tross for den større sansynlighet for vinne godtar advokaten tilbudet om forlik.

I en straffesak, sitter en meddommer drevet av kunstig intelligens, MedDommerBot, og MedDommerBot er ikke lett å lure. På sekunder skanner den lovedata og miner dypt i all tilgjengelig digital jusinformasjon etter svar på komplekse problemer. Den kan endog mine sosiale nettverk (jfr oppgave 13) om det trengs. MedDommerBot er programmert logisk og er dermed objektiv og har god oversikt. Tviler MedDommerBot på noe trekker boten (som er drevet av en blanding mellom spiking neural nett og fuzzy logic) seg tilbake noen minutter og konfererer med BackUpBot som har adgang til en mye større (big data) database som det tar noen minutter å skanne. Før DommerBot (allerede aktuelt i USA) avsier en dom konferer den med BackUpBot og MeddommerBot som kjenner Bayes formel og vet at man i den kan snu om på hendelser gitt noen sansynligheter (for eksempel basert på empiriske relative hyppigheter). Det vil si at man kan snu om på P(D|S) - sansynligheten for at en dømmes gitt at vedkommende er skyldig - og uttrykke den ved P(S|D) - sannsynligheten for at en som er skyldig dømmes - eller omvendt om det er mer aktuelt. Egentlig har MeddommerBot adgang til et større hiearkisk Baysesiansk system og kan filtrere bort støy, konspirasjoner, lobbyvirksomhet og irrelevant pjatt. Noen mener at søkemotorer (som er drevet av bayesianske filtre, kunstig intelligens, latent semantisk indeksering, lineær algebra m.v.) raskt finner relevant informasjon (Jfr NrKs program, Hva feiler det deg?, der lekfolk konkurrerer med leger). Men så lenge en fagperson ikke kvalitetssikrer svarene en Robot gir, kan det bære galt av sted.

Advokatbransjen som bransje, nærmer seg nok ikke sitt Kodak øyeblikk, men vi vil antagelig oppleve at jobber som før var forbeholdt jursiter lett kan overtas av andre som kjenner og benytter den nye teknologien. Den største faren mot advokatbransjen og andre bransjer, er kanskje at ultraliberalister og krypto anarkister får mye større innflytelse enn de har i dag via blokkjeden og andre teknologier. Ultra liberalister vil ha en minimal stat der også domstolene har mindre innflytelse enn i dag. Noen anarkister med ulike hatter og bak ulike masker (noen av dem er nok annonyme, jfr for eksempel nettstedet anonofficial.com), vil endog fjerne staten. Jeg har møtt anarko anarkister som i fullt alvor mener at Kardemommeloven holder og den bør erstatte Grunnloven. Nærmere et anarkistisk diktatur enn det kan man vel ikke komme. Politimester Bastian, er kanskje en snill og grei mann, men ikke desto mindre er han lovgiver, dommer og utøvende myndighet. Krypto valuataer er drevet av blokkjeden, og skreddersydd for krypto anarki. Foreløpig ser nok stat og sentralbanker på krypto valuta på samme måten som de ser på nettbaserte spillekasinoer. De får drive på med sitt så lenge omsetingen holder seg under 1/10 promelle av den daglige omsetningen i verdens valutamarked. Kryptovaluta er imidlertid ikke bare skreddersydd for krypto anarkister, men også for kriminelle.

Jurister har antaglig også et for sterkt laugsvesen til å la seg vippe av pinnen av noen It freaker. Vi kommer nok nærmere et øyeblikk hvor det ikke lenger er jurister som får godt over 1 000 korner timen for å utforme smarte kontrakter. Noen firmaer i advokatbransjen vil muligens også gå konkurs fordi de ikke kjenner sin besøkelsestid. Vil vi oppleve at advokatfirmaer omdannes til It selskaper med advokatlisens (jfr, Artikkleln om DnB nedenfor der DnB er gått fra en tradisjonell bank til et It-firma med banklisens)?

Vil du vite mer om juss og kunstig intelligens, kan du begynne med å søke på uttrykket law and artificial intelligence på en video delings plattform eller i en søkemotor. Erstatt gjerne aritificial intelligence med ordet deep learning. Der skjer en rivende utvikling, så noter dato for artikkelen du leser og videoen du studerer.

Generative Adversarial Networks (GANs) virker på meg som ikke jurist som en god modell for juridiske problemstillinger, jfr. oppgave 11. I et adversary nettverk har man for eksempel en aktor (påtalemyndighet) og en forsvarer eller opponent ("adversary"). GANs er såvidt nevnt i denne rykende ferske videoen fra MIT.

Kilde; MIT Deep Learning (med flere YouTube videoer fra 2019). Følg med her om du vil oppdateres på neuro evolusjonen. Se også Lex Friedmans blogartikkel om "MIT Deep Learning Basics: Introduction and Overview with TensorFlow"

Neste video datert 11 februar 2019 viser IBMs prosjekt debatt robot med 10 milliarder setninger i systemet. Hvor fort vokser et slikt system og hvor smart blir det? Er roboten manupilert og i en forstand forhånds programmert, eller er den smartere enn Apples Siri, Googles personlige assistent og Microsofts Cortana? Hva vil en jurist mene om det?

Kan en robot om noen år delta i en rettssak, som sakkyndig, meddommer, advokat og endog dommer? Det er hevdet at alt som kan gjøres bedre av maskiner (her kunstig intelligens) enn mennesker vil før eller siden bli utført av maskiner.

Blir advokatfirmaer med egen IT avdeling vanligere?

Med god utsikt over Oslo, i 11 etasje hos advokatfirmaet Wikborg Rein, ble Legal Tech meetup 9 arrangert. Hovedfokus var Nordic Legal Tech med korte innlegg fra to danske, et svensk og et norsk firma. Der fikk vi et bevis på at deler av advokatbransjen tilpasser seg den nye teknologihverdagen. Som en av innlederne påpekte, er advokatbransjen ganske konservativ på teknologi, men mer og mer automatiseres.

Foreløpig er ikke masskinlæring og kunstig intelligens hovedfokus. Det svenske firmaet GreenCounsel hadde automatisert enkelte prosesser med enkle PHP skjemaer og tatt i bruk en Tensorflow / Python drevet chatbot som var trent til å forstå juridisk språk.

Mer interessant var det kanskje at et Stavanger basert legaltech selskap som betraktet seg selv som et advokatfirma hadde opprettet en egen It avdeling. Juridiske problemstillinger og oppgaver som kunne automatiseres og digitaliseres ble delegert til IT avdelingen som løste problemet og sendte det tilbake til juridisk avdeling for godkjenning og eventuell signering. De reklamerer også med at du kan bli din egen advokat ved å benytte deres løsninger. Vi ser med andre ord at om advokatfirmaer ikke direkte transformeres til IT selskaper med advokatlisens, så blir IT en viktigere og viktigere del av virksomheten og skilles i noen tilfeller ut i egen avdeling.

Nordic Legal Hub, er en plattform som knytter sammen Nordens legal-, governance, risk management og compliance tech online og offline. Firmaet, Nordic Legal hevder at det skjer mye på Legal Tech fronten i de nordiske landene, som mange ikke kjenner til. Derfor utvikler de en database av nordiske tech leverandører, advokatfirmaer, regnskapsfirmaer m.v.

Siste deltaker, det danske firmaet Digital AML (Anti Money Laundring) har mange års erfaring med kapitalinnhenting bl.a. i London og kjenner godt til mengden av administrativt arbeid ved hvitvaskingssjekk av investorer. De har utviklet en egen digital, Software as a Service (SaaS) plattform for screening av investorer. Løsningen de tilbyr er tredelt med utgangspunkt i

  • Virksomhetens risikoprofil,
  • en stillingstagen til om den konkrete sak er omfattet eller ikke og
  • risikoanalyse av sakens omstendigheter, legitimasjon og verifikasjon av opplysninger samt mye mer.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Jeg vil snakke og ikke peke eller klikke.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 6 februar 20019. Sist oppdatert 6 februar 20019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Det meste (alt) av det som kan styres med hender føtter og fingre kan styres med stemmen, foreløpig bortsett fra hender, føtter og fingre. Julen 2018 inntok Google Home norske hjem og Google Home appen er nok lastet ned på en del smarttelefoner. Flere enn meg snakker til smartTven og andre innretninger som er vanlige i et hjem. Den 5 februar 2019 deltok jeg på et interessant seminar om kryss platform videoteknologi. Dmitriy Bryokhin fra Norigin Media viste hvordan man kan bygge video applikasjoner med React Native som kan vises på tvers av ulike plattformer som i en nettleser, på en smarttelefon, et nettbrett eller en smartTv. Han viste hvordan man fra en enkel kodebase kan bygge applikasjoner som strømmer video uavhengig av plattform.

Sean Inge Asbjørnsen fra Movi.ai stilte spørsmål om hva er en videospiller, hvordan virker den og hvorfor kodet firmaet den helt om? Spesielt interessant var det for forfatteren av denne artikkelen å se hvordan han lagde en video spiller der man for eksempel kunne gå 10 sekunder fremover eller bakover i videoen. Ved å peke på videoen kunne man fort eller sakte bla fremover eller bakover i videostrømmen. Det er en egenskap jeg personlig har savnet i de videospillere jeg kjenner i begynnelsen av 2019.

Hva med å styre alt med stemmen?

Jeg snakker til min Tv om jeg vil ha videoer om et spesielt tema, for eksempel om "artificial intelligence in viedo players" eller "artificial intelligence in viedo streaming". Er det dumme spørsmål siden min Tv ikke kommer opp med gode forslag. Det kan du teste med å søke på samme nøkkelord på en søkemotor eller en video delingsplattform. Til Tven og andre plattformer der videoen vises vil jeg bare si, stopp og dermed stopper videoen. Mer avanser vil jeg si, start omigjen, avslutt, gå 10 (n) sekunder tilbake i videoen eller 10 (n) sekunder fremover. Alle applikasjoner som kan styres med pekefingeren kan vel styres med stemmen eller hvor langt er neuro evolusjonen og app utviklingen med kunstig intelligens (se artikkelen Smartere applikasjoner med kunstig intelligens nedenfor) kommet i begynnelsen av 2019?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Hvordan stenge hackere, spammere og bandittboter ute fra nettstedet ditt.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 31 Desember 2018. Sist oppdatert 30 Oktober 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Et gevær er ikke farlig før et menneske lader det og tar det i bruk. Ondsinnet programvare er ikke skadelig før mennesker eller roboter aktiviserer den. Som alt annet kan kunstig intelligens og roboter misbrukes. Hacker-, spam-, banditt- og andre boter surfer nettet 24 timer i døgnet 7 dager i uken for å stjele informasjon, spamme nettstedet ditt eller endog ta det ned via et bot netverk. Såkalte "man in the middle attacks", "distributed denial of service (DDOS) attacks" og lignende ondsinnede angrep har vært kjent siden nettets begynnelse. Med økt bruk av kunstig intelligens, super intelligens (kunstig intelligens som lærer annen kunstig intelligens) og neuro evolusjon vil omfagnet øke og bli langt mer avansert.

Det er nyttårsaften 2018 og da kan det være greit å minne om at roboter og kunstig intelligens også brukes av alt fra fjortiser til kriminelle og andre lands militære myndigheter. Dette er ingen oppfordring til fjortiser og andre som ikke vet konsekvensen av det de gjør til å prøve seg. Vi har nylig sett hvordan droner lamment Gatwick flyplass utenfor London i ett døgn. Det har kostet flyselskapene millioner av kroner og blir noen tatt, kan de være ruinert for livet.

In fact, over 38% of the bots crawling our sites are out for no good. So not only are we out-numbered, but nearly 2 out of every 5 visitors to your site are trying to steal information, exploit security loopholes and pretend to be something they are not.

We'll call these evil bots "bandit bots".

Kilde: Moz.com

Den sikreste måten å unngå at nettsedet ditt ikke utsettes for angrep på er å ta det ned eller legge det på et intranett. Du kan også som NrK noen ganger gjør, legge nettstedet på et norsk ip hviltlistet domene, subdomene eller mappe. Greier du å finne det vi kaller ekspertlenker på det nettstedet? Vil du besøke det nettstedet når du er i utlandet, må du altså gå gjennom en proxyserver med norsk ip. Du kan også lage ditt eget kunde ekstranett som for eksempel vårt ekstranett.

Dersom du bare vil at nettstedet skal være synlig i Norge, er det enkelt å få til det. Jeg bruker Country ip blocks sin løsnibng. Der er mange andre slike tjenester der du kan skreddersy den løsningen du velger ytterligere.

Jeg velger Norway, klikker deretter på Apache .htaccess Allow og klipper listen inn i nettstedets (subdomenets eller mappens) .htaccess fil etter disste to linjene:

order deny,allow

deny from all

Deretter lastes den oppdaterte .htaccess filen (har du ikke en, må du lage en) opp på nettet. Som du ser er det lett å hvitliste eller svartliste ip adresser. På nettsteder med norsk tekst er det som regel ikke noe problem å la alle ha adgang, men plages du med utenlanske spammere eller hackere, er dette en enkel måte å unngå det på. Listen må slettes og oppdateres med visse mellomrom om du ikke vil stenge ute noen med norsk ip.

Kanskje er dette noe for norske firmaer som får sine nettsteder hacket. En løsning er å ha en ip hvitelistet backup til man får avklart problemet.

Siden der er skrevet utallige artikler om dette på nettet, noen bedre enn andre, skal ikke vi dvele mer ved dette. Vi har ikke til hensikt å finne opp hjulet på nytt. Derfor viser vi til den semantiske lenkesamlingen for ytterligere søk. Den skulle også gi deg nøkkelord, ideer og informasjon om å forske videre på egenhånd. Ønsker du å legge (deler av) nettstedet ditt bak en betalingsbrannmur slik du ser mange mediehus og aviser gjør, er det bare å søke på (free) payment firewall software. Der finnes en rekke løsninger, mer eller mindre avanserte. Er du en kyndig programmerer, skulle du kunne skreddersy din egen betalingsbrannmur.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Smartere applikasjoner med kunstig intelligens.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 14 Desember 2018. Oppdatert 14 Desember 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bygg kunstig intelligens med digitale "legoklosser".

Går det an? Ja det er fullt mulig å kunne bygge relativt avanserte mobile og andre applikasjoner drevet av kunstig intelligens uten å kunne den dypere teorien om kunstig intelligens og maskinlæring. I går 13 desember 2018 var jeg på en workshop i regi av Oslo Xamarin Meetup, der temaet var Smarter apps with Artificial Intelligence (AI). På 4 timer bygde deltagerne en applikasjon som kunne gjengjenne ansiktsuttrykk og endog følelser. Det var ganske imponerende hva deltakerene fikk til på denne seansen ledet av dyktige Monica B. Tvedt. Applikasjonen ble bygget med ferdige AI tjenester. Det var en ny spennende erfaring for forfatteren av denne artikkelen.

Artificial Intelligence or Computational Rationality?

Vi diskuterte også kort hva som menes med intelligens og kunstig intelligens. Noen ganger er nok Computational Rationality et bedre begrep enn Artificial Intelligence. I den lange artikkelen nedenfor om Fysiske, virtuelle og digitale roboter er der mye mer informasjon om hva som menes med menneskelig intelligens. Andre temaer som ble diskutert på det uformelle møtet fremgår av de tilfeldige videoene og de semantiske lenkene.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

DnB fra bank til itselskap med banklisens.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 28 November 2018. Oppdatert 9 Januar 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

DnB finner nye forretningsmodeller og tar i bruk ML og AI.

Etter 12 partier med remis spiller i dag 28 november 2018 Magnus Carlsen og Fabiano Caruana 4 (3) partier hurtigsjakk for å avgjøre hvem som er verdensmester i klassisk sjakk 2018. Vi har allerede lært at kunstig intelligens er på full fart inn i sjakkspillet og kunstig intelligens kan revolusjonere spillet. Kunstig intelligens som Alpha Zero sies å spille ganske vill sjakk, og knuser spillmotorer som StockFish som har vunnet VM i sjakk for sjakkmotorer. Kunstig intelligens baserer seg ikke på tallknusing i samme grad som StockFish. I stedet for å vurdere de ulike brikkenes verdi fokuserer kunstig intelligens på reglene i sjakkspillet. Dermed kan Alpha Zero gjerne ofre brikker dersom det øyner en matt i det fjerne. Mens StockFish vurderer millioner av stillinger per sekund bruker Alpha Zero kunstig intelligens og avansert mønstergjenkjenning. Dermed knuste Alpha Zero StockFish i 28 av hundre partier, mens 72 endte med remis. Dermed vant ikke StockFish med en rating på neste 3500 et eneste parti mot Alpha Zero.

I Går den 27 november 2018 deltok jeg på et seminar i regi av Oslo Maskinlæring, som nå har sluttet seg til City.AI nettverket som lanserer seg selv som å demokratisere design, utvikling og bruk av kunstig intelligens. Temaet var "From Bank to Tech Company: DNBs journey and how ML is at the center stage".

Det var interessant for forfatteren av denne artikkelen som i 1996 skrev en oppgave til Cand Scienteksamen på UIO på 295 sider om ulineære metoder i matematikk, herunder neverale nett (jfr første artikkel på denne siden for litteraturliste) å se hvordan banken har tatt i bruk Generative Adversary Networks, GAN. GAN er en nyere form for nevrale nett som ble oppfunnet av Ian Goodfellow i 2014

Det ble også vist hovrdan ML brukes i:

  • Biometric authentication
  • Document/Image processing
  • Natural language processing
  • Customer loan default prediction

Vi kan konkludere med at DnB omstiller seg, fokuserer på nye forretningsområder og tar i bruk ny teknologi som kunstig intelligens og maskinlæring.

Jeg stilte et spørsmål om hva det innebar for finansiell stabilitet at DnB omdannes fra bank til IT selskap. Jeg fikk som svar at DnB fortsatt er en bank underlagt Finanstilsynet. Jeg nevnte også at det muligens ville være en fordel å brukte tilstandsløse "spiking neural nets" i stedet for de tradisjonelle statiske "convolution networks". Forskjellen mellom disse typene nevrale nett er godt beskrevet i neste artikkel i ulike videoer om du finner dem. Jeg spurte også om DnBs forskere hadde kombinert genetiske algoritmer og fuzzy logic med nevrale nett. Spiking neural nets (SNN) kalles tredje generasjons nevrale nett (NN). I boken "Fuzzy Spiking Neural Networks" (se de semantiske lenkene) baserer man seg på såkalte "Radial basis Network".

Jeg ble litt overrasket av at en av foredragsholderne åpenbart, til privat bruk, hadde investert i kryptovaluta (jfr neste artikkel). Vi får håpe at det holder seg på det nivået og at ikke DnB ender som Enron, energiselskapet som ble omdannet til et spillekasino over en oljedam der det forlokkende nye begrepet var strukturell finans.

Semantiske videoer

NN, ML, GAN og SNN

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Fysiske, virtuelle og digitale roboter.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 2 februar 2018. Sist oppdatert 17 februar 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fysiske roboter.

Er en vaskemaskin eller vanlig støvsuger en robot? Er en betalingsautomat en robot? En avansert vaskemaskin kan ha en rekke programmer. Det er en liten datamaskin. Det samme kan sies om dasbordet i en moderne bil. En vaskemaskin som vasker og skyller tøyet er ikke det vi tradisjonelt forbinder med en robtot. En vaskemaskin som kan styres fra mobilen, vasker, skylle eller sentrifugere tøyet er heller ikke det vi vil kalle en robot. En støvsuger som selv snurrer rundt i huset ditt og støvsuger som for eksempel iRobot, er det vi i dag kaller en robot støvsuger. En (fremtidig) vaskemaskin som henter tøyet ut av skittentøykurven, vasker, skyller, sentrifugerer, tørker og til slutt legger klærne på plass, ville vi opplagt kalt en robot vaskemaskin.

Det samme kan sies om en selvgående bil. Her kjører en førerløs buss for første gang i Norge skrev våreveger høsten 2016 og den selvkjørende elbussen Olli går allerede i rutetrafikk skrev Tv2 sommeren 2016. Utslippsfrie selvkjørende busser kjører snart i Oslo i følge Aftenposten. Til neste år kan du bestille en elektrisk selvkjørende buss i Ruter-appen og bli kjørt dit du skal i følge en artikkel på Hegnar Online 25. juni 2017. Det er under et halvt år til. Man styrer altså bussen fra en app i mobiltelefonen og dermed blir mobiltelefonen smartere og smartere. Til slutt er de vårt uunnværelige kontrollpanel vil noen si.

Roboter har allerede revolusjonert landbruk og hagebruk. En sverm av norskproduserte undervannsdroner leter etter Malaysian Airlines flight 370 som forsvant i Stillehavet utenfor Australia. Roboter, kunstig intelligens og makskinlæring inntar stadig nye fagfelt og bruksområder. Og "roboter kan få barn" (stikkord automl).

"AI Codes its Own AI Child". Det er vel ikke så revolusjonerende at kode kan det. Fysiske roboter vil også kunne klone seg selv ved 3-D printing. Vi tar tyren ved hornene, siden denne artikkelen ikke dreier seg om etikk, kunstig intelligens og roboter. Det temaet behandles grundig av andre.

Før vi behandler digitale roboter og kunstig intelligens er det på sin plass og nevne at automasjon er langt fra det samme som robotisering og avansert bruk av kunstig intelligens og maskinlæring. Du trenger for eksempel ikke kunstig intelligens for å teste om nettstedet ditt har brutte lenker eller videoer som ikke virker. Enkel php programmering er ofte nok.

5G, kunstig intelligens og IoET.

Har det noe med hverandre å gjøre og hva betyr IoET? For det første står IoET for "Internet of EveryThing" og dersom du tviler på påstanden ovenfor kan du lese denne artikkelen på NrK publisert 10. november 2018.

Fremtidens samfunn

Det er vanskelig å forestille seg hvor store teknologiske endringer vi står overfor.

Kunstig intelligens, full automatisering av nesten alt rundt oss, og et samfunn der alt kommuniserer med omverdenen. Huset ditt, bilen, kontoret, overvåkning av helsa di. Bare fantasien setter grenser.

Vi opplever allerede selvkjørende biler, droner som leverer pakker, fjernkirurgi. Snart finner kanskje bilen din ut at det er tid for service – og bestiller selv time på verkstedet – og det er mulig den til og med kan sørge for å betale regningen – med dine penger, selvsagt.

Og det er bare forsmaken.

Som det påpekes i artikkelen, da verdens første telefon kom, var det mange som trodde den ikke kom til å få noen praktisk betydning. Det samme gjaldt internet og Facebook og de tok feil. Til å begynne med fikk vi vite at vi også måtte holde oss unna internet og Facebook på grunn virus- og hackerfaren. I dag er de fleste på internet daglig og mange firmaer har en konto på Facebook, Instagram, LinkedIn, Twitter etc. Noen har endog gjort seg avhengig av disse plattformene. Har du barn som spiller i globale nettverk, for eksempel CLASHofCLANS, på nettbrettet eller smarttelefonen? Det som før gikk tregt og hang, vil nå gå lynkjapt. Norge er tidelig ute og dette testes i teknologibyen Kongsberg før det rulles ut i hele landet. Kongsberg er valgt ut til å bli Skandinavias første sted som får det nye 5G-nettet. Så her er det bare å tute og kjøre for de som vil henge med i utviklingen. 

Programmer eller applikasjoner som bruker kunstig intelligens og stordata, vil nå raskt kunne levere sine analyser og resultater. Den forbedrede og mer effektive kommunikasjonen vil spare bedrifter for penger og være et konkurransefortrinn for dem som først tar denne nye teknologien i bruk. Mer om 5G her:

Artikkel spinning, artikkelproduserende programvare og automatiserte webtjenester.

Tenk deg at du har Shakespeares samlede verker på et digitalt medium. Kan du bruke denne informasjonen til å skrve en ny bok som noen vil tro er en uoppdaget Shakespeare bok? Ja, med artikkel spinning er det mulig. Om det er lurt er et annet spørsmål. Man vil nok kunne få legale og kopi rettighetsproblemer. Men det er mulig med programvare som SpinnerChief. Noen har lenge benyttet roboter som produserer innhold på Wikipedia. Twitter og Facebook boter ble brukt til å forstyrre det amerikanske presidentvalget og BREXIT avstemningen i Storbritannia. Mye av innholdet du finner på nettet er produsert av roboter og flere og flere firmaer bruker kunstig intelligens. Finn bruker kunstig intelligens til å drive markedsføring (annonsering) på nettet og Aftenposten har halvert antallet som ringer til sentralbordet ved hjelp av chatboter. Tidsbesparelse er et typisk trekk ved chatboter. Jurister hevder for eksempel at forhåndsinformasjon om en potensiell sak eller annen jobb kan hentes inn via chatboter. Det samme gjelder mange andre yrker. Ikke bare vil en chatbot kunne behandle flere kunder samtidig, men den vil også kunne samle inn forhåndsinformasjon og for eksempel kombinert med kunstig intelligens ta stilling til om det vil lønne seg å ta en sak til retten.

Mage av de prisguider du finner på nettet bruker boter til å skanne nettet 24/7 for oppdaterte pristilbud, slik at de kan komme med de beste tilbudene. Dersom du kan sette opp en cron job i din webhosters cPanel, er det relativt enkelt. Mange bruker også cURL, for å effektivisere programmeringen. Med boken "Webbots, Spiders and Screen Scrapers" følger det et php/curl bibliotek som kan effektivisere skriptingen betraktelig. Forfatteren av boken, Michael Schrenk, har en rekke videoer på YouTube som omhandler det temaet som drøftes her.

Kunstig intelligens og roboter kan brukes til å spre og videreformidle falske nyheter, men de kan også brukes til å sjekke falske nyheter. Roboter har lenge kunnet maskere seg som mennesker, kjente nettlesere eller søkemotorer. Det er langt fra nytt. Den største fordelen til en robot er at den kan behandle enormt mye større datamengder enn et menneske og den kan arbeide 24/7 uten å bli trett. Servere har mer eller mindre avanserte metoder for å avsløre om ondsinnet programvare eller menneske besøker en server. Man kan også legge feller for roboter og mennesker. Man kan la et menneske registrere en robot på et nettsted, så overlates resten til roboten. Har du 10 kraftige servere med 1000 roboter med unik Ip adresse, kan du sende ut 10 000 roboter (som også kalles et botnetverk). Dette botnettverket kan brukes til mye for eksempel såkalte DDOS angrep som får nettsiden til et mindre politisk parti til å bryte sammen. Har du 1 000 servere utstyrt med 1 000 roboter, har du en million roboter med tilsvarende mye større slagkraft. Kunstig intelligens og roboter kan gjøre alt det mennesker gjørt på nettet. Noen ganger kan du enkelt sjekke om du har med en robot å gjøre. Ser du i server loggen din hvor fort den som har besøkt nettstedet ditt jobber vil du om den som har programmert roboten ikke har lagt inn en forsinkelse som får den til å opptre som et menneske raskt oppdage at du har hatt besøk av en robot. Dersom du legger inn en mappe uten lenke til og / eller med en usynlig (samme farge som bakgrunnen) lenke til, med et bilde på en pixel, vil du fort forstå at du hadde besøk av en [ondsinnet] robot ved å studere serverinnholdet for denne mappen [dersom lenken ikke skulle følges (rel="nofollow")]. Dersom (gode) roboter stenges ute fra denne mappen med en enkel "disallow" instruks i tekstfilen robots.txt, vil du fort forstå at du har hatt besøk av ondsinnet programvare (bot), dvs. en bot som ikke respekterer robots.txt. Der finnes lister over ondsinnede roboter, men de er lange som et vondt år og der kommer stadig nye. Du kan bruke resten av livet ditt til å utvide og oppdatere denne listen uten at den noen gang blir komplett.

Dersom du chatter med en du lurer på om er en robot, kan du stille den noen dumme (helt tullete spørsmål) og se hvilke svar du får. Et menneske vil kunne gi meningsfylte svar (reaksjoner) på dumme spørsmål eller påstander. En robot som ikke bruker avansert kuntig intelligens vil kunne ha problemer med det. Et eksempel, de fleste roboter vil kunne oppfatte hva Galdhøpiggen er, i det minste ved et raskt titt i Wikipedia som kan være gjort fortere enn du blinker med øynene. Men hvordan reagerer roboten på utsagnet: Lofotfisket i år var strålende, men skreifisket på Galdhøpiggen var langt bedre. Hvordan reagerer roboten på at teksten skrives baklengs. Hva blir Agnes i senga eller noe mer avanser baklengs? Hvordan reagerer den på at en rekke ord skrives feil eller stokkes om litt tilfeldig? Hvordan reagerer den på at du blander norsk og nynorsk eller tysk og engelsk?

NrK Urix hadde 19-02-2018 (tilgjenglig til 20. mai 2018 kl. 23:31) en dokumentar i 2 deler om hvordan Russerne blandet seg inn i den amerikanske valgkampen ved hjelp av hacking og roboter. Jeg synes de norske kommentarene etter at innslagene var vist, var best. Jeg håper at jeg ikke er for gammel til selv å kunne vurdere de bildene og historiene som ble servert.

Dermed står vi igjen med følgende faktum. Ikke stol på et eneste nettsted, ihvertfall ikke før det motsatte er bevist. Nettsteder som omtaler sensitive, religiøse og politiske temaer skal du være varsom med. Hold minst armlengdes avstand til du vet mer om nettstedet. I lengden vil de som bygger omdømme ved å være til å stole på, vinne. Kryssjekk nyheter og trekk ikke for raske konklusjoner. En populær definisjon på en økonom er en person som i dag kan si hvorfor det han sa i går var feil. Ikke alle kan det.

Kunstig intelligens, roboter og kunst.

Dersom du mener noe er kunst, er det kunst selv om det er laget av en robot. Vil du i fremtiden eller i dag kjøpe et maleri av Vincent van Bot? Spørsmålet er mer aktuelt enn du aner og der er konkurranser mellom roboter som lager kunst.

Mer om kunstig intelligens, roboter og kunst.

Jurister frykter AI, men ikke legene.

Mange jurister har sett det som kommer, smarte kontrakter, kunstig intelligens, nevrale nett og maskinlæring. Mange av dem kjenner til blokkjeden der kontrakten ligger i koden. Koden er lov er et populært uttrykk.

Forestill deg at du noen år fra nå er i en rettssak og blir dømt til fengselsstraff, men ingen kan forklare deg hvorfor. Det eneste svaret du får er at en kunstig intelligens, som er et avansert dataprogram, har foretatt avgjørelsen basert på din profil og historikk.

skriver NrK i en artikkel publisert av Morten Goodwin 06.07.2017 (les også de interessante kommentarene til artitikkelen). Morten Goodwin er Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitetet i Agder. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer.

Er mennesket den mest intelligente skapning på den blå planeten?

Hva med menneskelig intelligens? Der er minst 8 typer intelligens sier Howard Gardner, professor i kognitiv vitenskap ved Harvard. Gardner forklarer hva han mener med uttrykket at noen kaller deg smart. Hva er en smart robot? Er kunstig intelligens den niende form for intelligens, det vi kunne kalle en forlengelse av den menneskelige intelligens? Vil et menneske som gjør bruk av kunstig intelligens øke sitt intelligens potensiale om den kunstige brukes på en smart måte? Se videoen med Howard Gardner, les denne artikkelen og vurder selv.

Flere Gardner videoer

Det er ikke science fiction at selskaper i fremtiden vil kunne drives av algoritmer:

og roboter. Mer om det på Norwegian.Legal.

Der er mange eksempler på at juristene følger med i timen. Jeg har vært medlem av Oslo Legal Tech gruppen siden starten. Den 14 mars 2018 arrangerte gruppen et seminare hos advokatfirmaet BAHR som har etablert et eget Law Tech Lab der temaet var "Hvilke bruksområder har egentlig AI innenfor jus?". Video streaming av seminaret er tilgjengelig. Der blir det påpekt at kunstig intelligens (for eksempel nevrale nett) består i å sanse, forstå, handle og lære. Selv om det nok er implisitt med, ville jeg tilføyd trene, utvikle og innovere. Merk at kunstig intelligens kan lære av kunstig intelligens og utvikle seg for eksempel via såkalt neuro evolusjon.

Det ble også påpekt at nevrale nett eller AI er svart boks algoritmer. Det innebærer at man ikke kjenner den eksakte sammenheng mellom input, ett eller flere skjulte lag og output. Men er det noen som vet hva som eksakt foregår i hjernen til mennesker? Et ikke det en enda svartere boks enn ulike typer nevrale nett? Så langt vet jeg ikke om noen AI som har dømt hekser til å brenne på bålet. Gitt samme hendelsforløp og omstendigheter, dømmes en hvit og en svart likt i USA? Dømmes hvitsnippforbrytere her i landet likt med en narkoman fra Plata for samme forbrytelse? Er dommer uavhengige av system, anarki (venstre eller høyre), ultra liberalisme, kommunisme, nasjonalsosialisme, facisme eller leiberalt demokrati? Ikke bare er den menneskelige hjerne en svart boks, men det er sannelig også forbindelsene mellom menneskelige hjerner.

AI kan nøste mer eksplisitte regresjonsmodeller (mer om det i min masteroppgave til Cand Scient eksamen nevnt i litteraturlisten). Matematikk er en samling trivialiteter. Hvert enkelt skritt er en trivialitet, men bare matematikere greier å holde tråden i matematiske beviser som går over over to semestre og 300 sider. Programmering er enkel matte. Men det er ikke lett å holde tråden i et dataprogram på tusener og millioner av linjer.

I en sending på NrK2 dagsnytt 18, 15-01-2018 spør man om fastlegen din om 5 år kan være en robot. Forfatteren av denne artikkelen skrev i 1996 en hovedoppgave til Cand Scienteksamen i matematikk på UIO på 295 sider der et eget kapittel var viet kunstig intelligens, nevrale og radiale basis funksons nett (jfr. litteraturliste i første artikkel nedenfor). Nevrale nett er nettopp laget for å etterligne hjernens funksjonsmåte. Genetiske alogoritmer som jeg også skrev om i samme oppgave etterligner også det som skjer i naturen med arv og mutasjoner. Dette burde være godt kjent av leger.

Kan man lære en robot å snakke? Apples Siri og Cortana, Microsofts Intelligente Personlige Digitale Assisten som bruker stemme kommando teknologi kan svare på spørsmå og lete opp artikler for deg på nettet. Lignened roboter kan forklare deg veien i en tett befolket by, noe taxisjåfører har brukt lenge. I fremtiden (den er her allerde, selv om det er for tidelig og vite akkurat hva som skjer ) snakker du til mobiltelefonen din og en ubemattet taxi kommer og henter deg. Roboten som styrer bilen spør hvem du er og om det er du som har bestilt taxien. Tekst / stemmebasert programvare som Google translate og de oversettelseapper som finnes i smarttelefoner er ikke perfekte, men det er ikke mange år før de har et større ordforråd og snakker bedre språk enn mamge mennesker. Man har lenge kunnet lære en robot å generere lyd (se video seksjonen).

I dag kan man kjøpe super datakraft som man kjøper strøm. Noen sammenligner AI med elektrisitet. AI er strømmen din. Vi snakker ikke om strømming, selv om man nok kan trene en robot til å produsere webtjenester i form av Tv over IP. Krypto valutaer som oversvømmer nyhetene nå i slutten av 2017 og begynnelsen av 2018, er når de reduseres til minste felles multiplum et bitmønster. Det vil ikke si at det er trivielt. Digitale Tv sendinger og digitale strømmetjenester er ikke noe annet enn en bitstrøm. For matematikere som leser denne artikkelen og kjenner C* algebra, så er også bitstrøm algebraen en C* algebra.

Den intelligente investor eller en smartere robot?

Noen mener at kombinasjonen av blokkjeden og kunstig intelligens er fremtiden:

Blokkjeden og smarte kontrakter ble først tatt i bruk av Satoshi Nakamoto, som skapte krypto valutaen BitCoin, selv om det ikke var han som oppfant blokkjeden. Teknologien var allerede kjent på 1990 tallet (se lenke nedenfor til YouTube videoer om blokkjeden og smarte kontrakter for ytterligere informasjon). Alle transaksjoner, kan sees av alle som er med i kjeden og er tilgjengelig i hovedboken ("ledger") for kontrakten. Crypto valutaer er såkalte desentraliserte valutaer.

What if the government let anyone use a currency of his or her choosing? What if the government permitted entrepreneurs to innovate in the monetary sector, such as by creating digital currencies or minting commodity money?

This is precisely what F.A. Hayek argues.

Nobel pris vinner, Friedrich von Hayek som døde i mars 1992, for over 25 år siden, skrev på slutten av sin karriere om dette i sin bok: Denationalisation of Money: The Argument Refined

Crypto valutaer rir verden som en mare. Manien brer om seg og noen mener den kan sammenlignes med tulipan løk boblen på 16 hundre tallet i Holland. På det dyreste var de mest sjeldne tulipanløkene verdt det samme som en enebolig. Da krisen var over, var de verdt omtrent det samme som en vanlig løk. Mange ringer meg og spør om råd angående BitCoin. Skal jeg investere i BitCoins spør de? Mitt standard svar er

  1. Husk at enhver krone du investerer har en alternativ anvendelse - det du investerte i og alt annet du kunne investert i.
  2. Dersom du har 20 000 kroner som du kan kaste i søppelbøtta i håp om at de skal bli til gull, kan du ha flaks når du kjøper et instrument som kan stige i pris.

Når jeg hører at noen vil investere i crypto valutaer (som er en indikator på den svarte økonomien, hvitvasking, narkotika og våpenhandel m.v.) spisser jeg ørene. I dag er det ikke ulovlig for nordmenn å kjøpe krypto valutaer. Noen mener markedet vil bli regulert til kollaps. Investere i krypto valutaer? Trade krypto valutaer som svinger i kurs er noe annet, men da må du i det minste kjenne elementære prinsipper for trading. Dersom du studerer hvordan kursen på ulike krypto valutaer (der er mange) har utviklet seg over tid, ser du at de svinger, ofte innen et bånd. Der er også skrevet bøker om dette der man om det finnes likvide opsjoner eller shorting muligheter for et verdipapir, vil tjene mer jo mer markedet svinger. Jeg vil ikke si at du ikke skal trade crypto valutaer så lenge det er lovlige instrumenter, men jeg vil fraråde investeringer i krypto valutaer.

Du trenger ikke være intelligent for å gjøre intelligente investeringer, er Benjamin Grahams budskap i boken "Den intelligente investor" som er den beste investeringsrådgiveren jeg kan anbefale for deg. Du må kjenne prisen på det du kjøper og den er kjent i markedet samtidig som du må kunne verdsette det du investerer i. Det er den vanskeligste delen. Å investere for å vente på en prisoppgang, er et veddemål på at prisen skal stige og dermed mener Graham at det er spekulasjon. En aksje ("share") er en eierandel i en bedrift. Du skal finne gode bedrifter som gir utbytte. Da arbeider de ansatte i firmaet for deg og på lang sikt skal du tjene mer enn om du har pengene stående i bank eller i egenkapitalinstrumenter som obligasjoner.

Forskere mener at man om noen år vil kunne lage kunstig intelligens som er smartere enn mennesker.

Vi kommer til å føle oss litt som en apekatt føler seg overfor oss. Vi vet at det ikke er nødvendig å lære en apekatt astrofysikk. Den kommer ikke til å forstå det. Den fremtidige datamaskinen kommer til å forholde seg til oss på samme måte. Den kommer til å gjøre ting og den kommer ikke til å gidde å forklare oss hva den holder på med en gang for den vet at vi ikke er lure nok.

sier NrKs teknologirådgiver (jfr semantiske lenker nedenfor). Høres ikke det ut som musikk i ørene på en trader eller investor? Da er det bare å gå i gang med å lære seg hvordan mans skal benytte kunstig intelligens i trading og investering. Er Benjamin Grahams bok om den intelligente investor eviggrønn eller gulner den? Er gresset grønt, gult eller brunt. Det kan man bruke uskarp logikk ("fuzzy logic") omtalt i videoene det er lenket til i denne artikkelen til å svare på. Man har ikke noe enten eller, men både og. De som vil overvåke egne langsiktige investeringer har nok fortsatt rikt utbytte av å pugge Benjamin Grahams bok. Søker du på uttrykket:

aritificial intelligence trading OR investment

Google som selv bruker kunstig intelligens, vil du finne en rekke vitenskaplige artikler i tillegg til standard treff.

Kunstig intelligens, 20 år for tidelig. Hva med kontroll av (matematisk) kaos?

Jeg har i en artikkel på DinItSide.no en populatisert beskrivelse av hvordan turbulens (forstadiet til (matematisk) kaos) kan kontrolleres. Dyr og fugler kontrollerer turbulens. Naturen er fraktal og kaotisk. De fleste økonomer kjenner den effektive markedshypotesen, men hvem kjenner den fraktale markedshypotesen? Finansielle tidsrekker har fraktal (selvsimilær / egenlik struktur). Fjerner man benenvningen på tidsaksen, vil en finansiell tidsrekke se lik ut om tidsenheten er ticker per sekund, om tidsenhenten er minutt, time, dag, uke, måned, kvaral eller år. Mye mer om det i hovedoppgaven til Cand Scient eksamen i matematikk, Kjell Gunnar Bleivik (1996): Matematisk finans - Ulineær, fraktal og kaotisk struktur - Teori og metoder. Hovedfagsoppgave ved Matematisk Institutt Universitetet i Oslo.

I et eget kalittel 16, på nesten 15 sider skriver jeg om kontroll av matematisk kaos. Noe kan leses av ikke matematikere. Oppgaven finnes på bibliotektet på UIO og biblioteket i Norges Bank (antar jeg). Roboter og kunstig intelligens er skreddersydd til å kontollere turbulens og matematisk kaos (som simuleres av naturen i en rekke naturlige prosesser). En populær beskrivelse av fraktalgeometrien er at det er naturens egen geometri, mens euklidske geometri er den menneskeskapte geometrien. Kan kunstig intelligens lære seg å snakke? Kan kunstik intelligens lære seg å synge? Fraktal musikk har man kjent til lenge.

Verket Fablab verk{sted}et er et fellesverksted for digital fabrikasjon som holder til i Ibsens gate 4 i Moss.

Verket FabLab er et privat initiert prosjekt, som blant annet har fått tilskudd fra Innovasjon Norge og Østfold Fylkeskommune. Verkstedet er et medlemsbasert fellesverksted som har fokus på Digital Fabrication og prototyping, men som også tilbyr undervisning, opplæring og småskala produksjon. Verkstedet er på mange måter en digitalisert sløydsal, og er åpent for alle som har behov og interesse for å lære seg ny teknologi uten å måtte inneha spesifikk bakgrunn eller kvalifikasjoner.

FabLab er en internasjonal organisasjon som er tilknyttet MIT, med over 600 lab’er rundt omkring i verden. Verket FabLab kommer blant annet f.o.m Januar 2017 til å tilby Fab Academy, som er et 5mnd distribuert forskningsprogram i Digital Fabrication fra FabFoundation, undervist av Neil Gershenfeld, (prof. ved Massachusets institute of technology).

Verket FabLab har også en egen MeetUp gruppe som det kan lønne seg å følge med på om man er interessert i roboter.

De er godt i gang med å lage ulike typer roboter og som det fremgår av sitatet ovenfor har de knyttet til seg internasjonale ressurspersoner fra MIT.

Markerspace er et lignende tiltak omtalt i NrK programmet Norge Nå 24 september 2018. Det programmet inneholder også andre interessante ting som for eksempel robot styrte smarte hjem. Det beste norske ordet på dette er skaperverksted som Wikipedia omtaler som et verksted hvor man ved hjelp av digitale og analoge verktøy kan skape eller reparere ting. Mange av de norske skaperverkstedene har både digitale og analoge verktøy.

Norsk Teknisk museum i Oslo skriver på sitt nettsted at deres Vitensenter er opptatt av at barn og ungdom skal få anledningen til å skape med teknologi og åpner i september 2018 et nytt undervisningsrom – Teknolab Skaperverksted. Vitensenteret i Trondheim har allerede et slikt skaperverksted i skolen. Det er bare å søke på ord som markerspace, vitensenter, skapersenter, hackerspace og lignende uttrykk, så finner du ut at dette er i ferd med å bre seg over hele landet. SKILLS Skaperverksted er for eksempel et Nordnorsk vitensenter som tilbyr kreative publikumsverksteder.

Hvilket skaperverksted blir det første som lager roboter / kunstig intelligens som poroduserer Munch inspirert kunst (jfr videoene og lenkene ovenfor under avsnittet med overskriften Kunstig Intelligens Roboter og kunst). Kall gjerne roboten Edvard RoBot (kanskje bør du sjekke med Munchs etterkommere om de godtar det?) Send gjerne en epost til forfatteren av denne artikkelen (kbleivik AT gmail dot com), så vil det bli omtalt her. Du kan endog få plass til å skrive din egen artikkel om løsningen du kommer opp med.

Hva med å utnytte kaos til sin fordel?

Kunstig intelligens, ulike problemstillinger og problemer. AI komplett og AI hard.

Programmerere og informtikere kjenner P, NP, NP harde og NP-komplette programmeringsproblemer. Denne figuren:

P, NP, NP kompletter og NP harde  programmeringsproblemer illustrert.

hentet fra denne gode oversiktsartikkelen publisert 17 april 2016 av William Rui-Yang Wu viser at løsningen av problemet er en funksjon av tiden det tar å løse problemet på en (eller flere) datamaskin(er). Dette utsagnet
A problem is NP-hard if an algorithm for solving it can be translated into one for solving any NP-problem (nondeterministic polynomial time) problem. NP-hard therefore means "at least as hard as any NP-problem," although it might, in fact, be harder.

kan være kryptisk for en som ikke er kjent med terminologien.

Nedenfor har vi listet opp noen referanser der du kan finne en mer utførlig forklaring, slik at du forstår utsagnet og også forstår begrepet AI komplett og AI hard. Hvilke problemer kan AI løse og ikke løse? Er der noen begrensninger for superintelligens og neuro evolusjon?

Vi lager roboter.

Mye av informasjonen du finner på nettet er gratis, men ikke alt. Vårt mininettverk er ikke drevet av reklame eller sponsorer. Vil du vite mer, må du ta kontakt. Kun seriøse henvendelser.

Vil du greie deg selv, kan du begynner her.

Noen foretrekker å bruke TensorFlow som ofte kombineres med Phyton:

mens andre foretrekker mer åpne løsninger som Phyton, C, C++ og C#. Du finner en oversikt over flere kjenter programmeringsspråk på vårt internasjonale forum. På den gamle delen av ForumNorway.com finner du noen eksempler på effektiv bruk av C++. Vår foretrukne C / C++ plattform er Embarcadero C++ Builder. La oss si at du velger å bruke Phyton. Da er et naturlig søk på mer informasjon:

artificial intelligence libraries for phyton

Jeg har møtt mange religiøse, og møter du en som sverger til Lisp, får du neppe vedkommende til å skifte språk. Er du en av dem, er naturlig søk:

artificial intelligence libraries for lisp

Hvem kan lære og anvende kunstig intelligens og maskinlæring?

Alle snakker om kunstig intelligens, maskinlæring, dyp læring, nevrale nett, neuroevolusjon og superintelligens. Der finnes nesten ikke et firma som ikke har dette i sin forretningsstrategi, i det minste for å lage en chatbot som betjener kunder på firmaets nettside. Må man være matematiker eller informatiker for å lære og anvende kunstig intelligens? Absolutt ikke. Du trenger ikke være mekaniker for å kjøre en bil eller fly et fly. Bernard Marr skrev i 16 april 2018 en relevant artikkel for det kjente nettstedet Forbes, The 6 Best Free Online Artificial Intelligence Courses For 2018

Fortunately, today you don’t have to take years out of your life studying at university to become familiar with this seemingly hugely complex technology. A growing number of online courses have sprung up in recent years covering everything from the basics to advanced implementation.

Some are aimed at people who want to dive straight into coding their own artificial neural networks, and understandably assume a certain level of technical ability. Others are useful for those who want to learn how this technology can be applied by anyone, regardless of prior technical expertise, to solving real-word problems.

Ikke bare er der gratis kurs på nettet som for eksempel: Google ML, men også skrevet en rekke artikler om hvilke kurs og bøker (se neste avsnitt) som er best;

Det er også på sin plass å nevne at alt som kommer fra store selskaper som Google ikke alltid er like bra. Dette kurset, Intro to Deep Learning, Google via Udacity fikk bare 1 1/2 i gjennomsnittlig *-rating, av maksimum 5 *, basert på 47 vurderinger. Vurderingene er gitt lenger nede på siden. Noe lignende opplevde jeg på Googles test av responsive sider. Det tok meg 5 minutter å vise at den testen ikke holdt den gang jeg testet den. Jeg la inn CSS med fast skjermbredde langt videre enn mobiltelefon og nettbrett. Likevel konkluderte testen med at siden var responsiv, mest sannsynlig på grunn av denne kodelinjen:

<meta name="viewport" content="width=device-width,minimum-scale=1,initial-scale=1">

De som bruker nettleseren FireFox, vet at man der raskt kan teste om en side er responsiv ved tastekombinasjonen: CTRL + Shift + M. Det er (var den gang jeg prøvde) en bedre test en Googles test.

Litteratur

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Serialisering.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 23 November 2017. Sist oppdatert 23 November 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Hva er serialisering?

Serialisering er å transformere data i internminnet på en datamaskin til en sekvens av byter som kan lagres i en datafil eller overføres over et nettverk. Dermed blir serialisering viktig når man sender data som ligger i en database over et nettverk. Database data som er ordnet i rader og kolonner kan i skript språk som php serialiseres og sendes som en streng over nettet. Den opprinnelige strukturen kan gjenskapes ved den inverse deserialiserings funksjonen.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Jeg vil implementere en chatbot.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 21 November 2017. Sist oppdatert 23 November 2017

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Hva er en chatbot?

En chatbot er som navnet sier, programvare, en app eller mer presist en bot som chatter med deg. Et menneske som betjener kunder på nettet har problemer med å betjene flere kunder samtidig. En robot kan betjene mange samtidig, engentlig så mange webserveren har kapasitet til å betjene. Mennesker krever lønn, mens en robot ikke ber om noe annet enn implementering, oppdatering og vedlikehold. Noen vil kanskje føle seg lurt om de etter en samtale forstår at de har snakket med en robot. I 2017 kan det være ekstremt vanskelig å avsløre at du snakker med en robot.

Profesjonelle firmaer vil opplyse at du nå snakker med en robot. Noen ganger kan er robot betjener deg bedre enn et menneske. Den kan programmeres til alltid å være høflig, og den er rask og kan i noen tilfeller gi mer presise svar enn et menneske. Med adgang til en stor database kan en robot besvare de vanskligste spørsmål om firmaets produkter etc. En måte å finne ut at du snakker med en robot er å stille den meningsløse spørsmål og se hvilke svar du får. Roboter er som kjent programvare. De enkleste søker i en log database etter svar på lignende spørsmål som er stilt og besvart tidligere. Med vanlig programlogikk, (if, if else, caseift etc) vil den også kunne følge opp et spørsmål med å få mer presis informasjon. Dersom du ikke får et tilfredsstillende svar, vil den kunne spørre om du vil snakke med et menneske om mer presis informasjon og svarer du ja, kan den koble deg til firmaets sentralbord, der du blir satt over til en kundebehandler. Med kunstig intelligens og maskinlæring, kan man også trene opp en robot til stadig å gi mer presise svar. Kombinert med "big data mining" i store databaser er det ikke lenge før firmaets chatbot(er) gir my bedre informasjon enn et menneske. Greier ikke chatboten å besvare alle spørsmålene dine, kan den be deg legge igjen epostadressen din, så vil en fra firmaet kontakte deg.

Hvordan kan jeg implementer en chatbot?

Det er hevdet at dersom du har et problem i server script språket, php, så et 99 prosent av alle de programmeringsproblemene du møter allerede løst. Det vil si at søker du på uttrykk som "php chatbot software", "what is the best php chatbot sofware" eller "free php chatbot software" på en søkemotor eller en video delings platform, så burde du finne en god nok løsning og godt nok er som regel best. Er du en erfaren (php) programmerer kan det også være lett å modifisere og skreddersy koden etter eget behov. Før vi går videre skal vi liste opp noen relvante problemstillinger rundt chatboter.

Semanitske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Kort om Robotskolen og eiers bakgrunn.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 20 November 2017. Sist oppdatert 29 Juli 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Jeg er utdannet sosialøkonom, der jeg skrev en hovedoppgave om inflasjon godkjent av Nobelprisvinner i økonomi, Trgve Haavelmo. Etter avsluttet studie begynte jeg å jobbe i Norges Banks valutaavdeling med problemstillinger om utenriksøkonomi. Det førte til at jeg under ett år etter at jeg begynte ble hentet over til Norges Bansk utrednings-, nå forskningsavdeling.

Der ble jeg satt til å jobbe med konjunkturanalyser og så fort behvoet for en databank. Den databanken som i dag ligger på Norges Banks nettside er en videreutvikling av den konjunkturdatabanken jeg bygde opp.

Jeg har økonometri som fordypningsfag i økonomi. Det faget er svært matematisk. Siden jeg også jobbet mye med økonometriske problemstillinger, så jeg behovet for videreutdanneing i matematikk. Jeg tok en rekke emner på matematisk, statistisk og informasjonsvitenskapelig institutt på universitetet i Oslo. Det førte til at en eller annen lærer meldte meg opp til cand scientgrad i mattematikk som jeg mangler tre vekttall på å ha gjennomført etter godkjent candscientoppgave, jfr neste avsntitt.

Hvor relevant er denne bakgrunnen til å jobbe med automatisering, robotisering, kunstig intelligens og maskinlæring. Disse videoene gir forhåpentligvis ett svar på dette.

Noen av forfatters relevante arbeider.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Generelle og spesielle oppgaver om roboter, kunstig intelligens og maskinlæring m.v.